Var Anders B. Breivik virkelig en terrorist?

I dag er det 7 år sien Anders B. Breivik angrep og drepte ungdommene på Utøya, men det ser dessverre ut som om mange har glemt at han også angrep regjeringskvartalet, og at mange også der ble skadet og traumatisert.

Vi i rapport-x tar selvfølgelig sterk avstand fra all bruk av vold og Anders B. Breiviks handlinger, men vi mener samtidig det må være lovlig å stille spørsmål til hva som virkelig hendte den 22. juli for 7 år siden, og hvorvidt beskyldningene om at Breivik var en terrorist stemmer.

Så hva er egentlig terrorisme?

Terrorisme (også kalt en terroraksjon, et terrorangrep, en terrorhandling eller et terroranslag) kan beskrives som realiserte, målbevisste, voldelige handlinger rettet mot sivile (ikke-militære) mennesker eller mot myndigheter eller deres installasjoner til tider og steder som ellers ville vært fredelige. Handlinger av en slik art blir gjerne fulgt opp med trusler om nye hendinger. Handlingene utføres av personer eller grupper med en agenda som ikke faller sammen med de styrendes, og vil ofte ta sikte på å oppnå at noe skal endres i en bestemt retning.

Ifølge de anerkjente terrorekspertene Alex P. Schmid og Albert J. Jongman er terrorisme:
Sitat en fryktinngytende metode for gjentatt voldelig aksjon, utøvd av (semi-)klandestine individer, grupper eller statsagenter, av idiosynkratiske, kriminelle eller politiske årsaker der – i motsetning til mord – de direkte målene for volden ikke er de endelige målene. De umiddelbare menneskelige voldsofrene velges enten tilfeldig (mulige mål) eller selektivt (representanter eller symbolske mål) i en populasjon av mål og fungerer som medium for budskapet. Trusler og voldelig kommunikasjon mellom terrorister eller terroristorganisasjoner, (mulige) ofre og mål brukes for å manipulere de endelige målene (publikum), ved å gjøre dem til et mål for terror, et mål for krav eller et mål for oppmerksomhet, avhengig av om hovedhensikten er skremsel, tvang eller propaganda.

Fra Wikipedia

Dersom man ser på denne beskrivelsen av hva terrorisme er så kan man fort se at Anders B. Breiviks handlinger ikke kan kalles en terror handling, og argumentet for dette er at han for det første ringte politiet gjentatte ganger for å OVERGI seg, og fordi han dermed tydeligvis ikke ville ha muligheten eller hadde til hensikt å begå flere lignende handlinger i fremtiden.

Det viste seg også ganske fort at Anders B. Breivik ikke hadde noen organisasjon som støttet hans handlinger politisk eller ideologisk, og at han tydeligvis hadde diktet opp en organisasjon og så ut til å leve i sin egen oppdiktede fantasiverden noe som tydelig vitner om at han hadde en del mentale problemer.

Det kom også frem under rettssaken mot Anders B. Breivik at hele han helt fra barndommen hadde slitt med psykiske problemer, og ved flere ganger hadde vært i kontakt helsepersonell og barnevernet for å få hjelp med sin mentale helse.

Dette reduserer ikke graden av grusomhet hans handlinger bør sees i, men det viser at han her hadde å gjøre med en psykisk syk person som systemet hadde sviktet, og ikke en terrorist som anså sitt angrep på systemet som ett seriøst forsøk på å endre den politiske retningen i landet.

Man kan også vise til flere hendelser rundt om i verden og også her i Norge hvor personer med utenlandsk opprinnelse, og med en ikke Europeisk kulturell og religiøs bakgrunn har angrepet og drept tilfeldige på gata samtidig som de har ropt ut politiske eller religiøse slagord, men allikevel av de sittende myndigheter har blitt kategorisert som mentalt syke fremfor å ha blitt kategorisert som terrorister.

Annonser

Det kan i saken mot Anders B. Breivik virke som myndighetene i Norge trengte å skape ett sterkt inntrykk av at også etniske nordmenn kunne være terrorister da vi lever i en tid der islamsk terrorisme dominerer verdens nyhetsbilde, og man ønsket å skape en sak man kunne trekke frem som motargument når folk argumenterte for at den økende islamske immigrasjonen til Norge og Europa bringer med seg mer terrorisme og vold.

Man har videre skapt ett miljø der man heller ikke kan stille spørsmål til den offisielle vedtatte forklaringen og stemplingen av Anders B. Breivik som en terrorist ettersom man da vil bli utsatt for beskyldninger om at man støtter hans grufulle handlinger, og hans såkalte politiske ideologi.

Arbeiderpartiet og venstresiden i Norge benytter med andre ord Anders B. Breivik som ett nytt «rødt kort» i en hver politisk diskusjon hvor de er i ferd med å tape da de ikke lengre kan benytte seg av sitt tidligere trumf kort som var å beskylde alle som ikke underkastet dem for rasister.

Så hvorfor er det så viktig å ha ett klart forhold til om 22. juli angrepene til Anders B. Breivik var ett terror angrep eller om det bare var en forkastelig handling av en mental psykisk ustabil person?

Selv om svaret er ganske enkelt er det veldig få som tør påpeke det i det offentlige rom eller under politiske diskusjoner da venstresiden sammen med norsk politisk korrekt presse har vært effektive i å skape ett inntrykk at om man stille disse spørsmålene rundt 22. juli «angrepet» så støtter man handlingene.

Svaret på spørsmålet over er selvfølgelig at man ved å stemple Anders B. Breiviks handlinger som terrorisme blir det ett sterkt politisk argument som kan benyttes av venstresiden, og alle som ønsker å åpne landets grenser for masse immigrasjon, og for å sette munnkurv på kritikere av den islamske tro her i landet. Man kan med andre ord fremfor å fremme argumenter som underbygger ens meninger beskylde ens mot debattant for å holde de samme meninger og synspunkter som Anders B. Breivik stod for noe som vil tilsi at han/hun støtter terrorisme og selv muligens er en potensiell terrorist.

Det er derfor kanskje på tide at man nå 7 år etter handlingene til ABB nå begynner å se på 22. juli hendelsen med litt mer kritiske øyne slik at vi ikke bare kan forhindre at noe tilsvarende hender i fremtiden, men også kan få en ordentlig uavhengig gjennomgang av de mange tingene som så ut til å gå galt under politiets redningsaksjon på Utøya.

For eksempel kan man jo spørre seg hvorfor ferjen til øya ikke la seg som en beskyttelsesvegg ute i vannet for de mage ungdommene som forsøkte å svømme fra øya mens de ble beskutt, og hvorfor man heller valgte å kjøre til fastlandet med AUF leder Eskil Pedersen.

Man kan også stille spørsmål om hvorfor politiet ikke tok Anders B. Breiviks telefoner og forsøk på å overgi seg seriøst, g hvorfor politiet ikke beslagla noen av de mange private båtene som ble benyttet til å plukke opp ungdommer rundt Utøya for å komme seg raskt over til øya for å sette en stopper for massakren?

Dette er spørsmål jeg og mange andre aldri har fått noen gode svar på, og det virker som om dette er spørsmål myndighetene og venstresiden ikke ønsker at man skal stille da de ikke ønsker å gi noen svar.

Så hva mener du om 22. juli angrepet til Anders B. Breivik? Gi din kommentar i feltet under.

Annonser

About Jan Ivar Hansen

Webadministrator

View all posts by Jan Ivar Hansen →

2 Comments on “Var Anders B. Breivik virkelig en terrorist?”

Comments are closed.