Noen lekefulle tanker om ordet «nazist» på allehelgensaften

De som fremstiller alle nasjonalsosialister som «nazister» og behandler dem som monstre eller mindreverdige, verbalt eller i praksis, kan sies å være de ekte nazistene nå i 2019.

Når man demoniserer en ikke-voldelig moderne nasjonalsosialist som hatefull, uten at det foreligger konkret grunnlag for dette, da er man nøyaktig det man påstår at man angriper. Man har nemlig dehumanisert den innbilte fienden, likeså tyskerne dehumaniserte jødene.

Videre kan vi så påstå at det finnes flere nazister blant kommunistene i dag enn blant nasjonalsosialistene. Dette er lett å bekrefte – bare se på mengden vold og demonisering fra antifascistene (antifa) og sammenlign med nasjonalsosialistene.

En fortsatt hatefull todimensjonal Hollywood-mentalitet mot det tyske folk finner man blant annet i moderne dataspill som «Call of Duty – WW2 – Nazi Zombies»:

Image result for nazi zombies
Dette kjøper tenåringen din med kredittkortet ditt. La nå han spille det hvis det er gøy, men kanskje gi ham en kjapp leksjon om at begge parter i en krig på liv og død alltid har svin på skogen – og i særdeleshet gjelder dette 1. og 2. verdenskrig.

Selv mener jeg at både klassisk kommunisme og nasjonalsosialisme er historiske relikvier som ikke kan besvare alle spørsmål, dette da de er produkter av sin tid og som minimum må oppdateres for tiden vi lever i. Men jeg ønsker ikke av den grunn å kue eller forby noen av dem. Nei, dårlige idéer må nettopp luftes, gjerne gang på gang – og ikke i avsidesliggende ekkokamre der ekstremisme kan bygge seg opp på sikt – men mest mulig i offentlige fora.


Som regel er det slik at alle ideologier har mange gyldige poeng. Problemet er nettopp det at det er lett å ha flere gyldige poeng. Verden er så innfløkt og sammensatt, at stort sett alle ideologier har rett i noe. Derfor må vi alle være innstilt på å gå frem på en metodisk og vitenskapelig måte, der vi forkaster – eller modifiserer – idéer som viser seg å være dårlige.


En innføring i vitenskapsfilosofi anbefales – det er en tragedie at vi ikke lærer om slikt allerede på ungdomsskolen. Nærmere bestemt bør alle ha en forståelse for uttrykk som hypotese og falsifisering.

Demoniseringen av alle nasjonalsosialister som «nazister» beror på omstridt krigspropaganda. Det er feil eller uklokt å konstatere at Holocaust ikke fant sted – hver person opererer nemlig med sin egen definisjon for hva som ligger i betegnelsen «Holocaust», og det blir bare semantisk surr av sånt. Man blir også et lett mål for demonisering når man ordlegger seg på en flertydig måte. Derfor bør man være så spesifikk som mulig når man går inn i det politiske minefeltet.

Det fornuftige steget å ta er å uttrykke et ønske om å åpne for mer debatt og forskning rundt emnet. Som en person som støtter ytringsfriheten, kan jeg umulig rasjonalisere vilkårlige grenser for Holocaust-forskning eller noen annen historisk hendelse. Det ville vært tåpelig og potensielt farlig på grunn av de ukjente ringvirkningene av å legge lokk på vilkårlige historiske hendelser.
Man skaper nemlig en trykkokereffekt og lar såkalt anti-semitisme brygge i det skjulte. For å være litt konspiratorisk, er kanskje dette en del av maktens plan.

Den allierte krigspropagandaen opp gjennom tidene er visselig svært omfattende. Boken The Myth of German Villainy viser dette allerede i første kapittel, der vi blir introdusert for de mest utrolige påstandene om tyskernes opptreden i 1. verdenskrig.
Påståtte grusomheter omfatter at tyske soldater skal ha kastet belgiske babyer i luften og spiddet dem på sine bajonetter, samt at de skal ha kokt mennesker i store gryter for så å bruke menneskehud, hår og fett som materialer til ulike formål.

Vi opplevde en reprise av slike påstander under og etter 2. verdenskrig. Vi vet i dag at påstander om lampeskjermer laget av menneskehud, såpe laget av menneskefett og de berømte krympede hodene alle var oppdiktet propaganda. Johan Slåttavik har også omtalt den mindre kjente, men tankevekkende, «nazirunkemaskinen» i sin lesverdige nettavis. Formodentligvis er et slikt apparat ikke oppdaget i ruinene av det 3. rike ennå, men hvem vet, det kommer vel for en dag?
Vær oppmerksom på at er det en grov feilslutning å konkludere at hele Holocaust var oppdiktet pga. påvist løgnpropaganda.
Imidlertid må vi stille oss skeptisk til enhver person som har fremlagt ting som senere har vist seg å være løgn.

Sannheten pleier å ligge et sted i midten. Hvis de krefter som praktisk talt har monopol på Holocaust-forskning, ikke har noe å skjule, kan deres Holocaust-narrativ naturligvis styrkes ved å åpne for mer forskning og flere kritiske spørsmål.
Vi har imidlertid sett at forsøk på å nyansere Holocaust-narrativet ved å peke på feil og mangler har ført til rettssaker og fengselsstraffer for «Holocaust-fornektelse». Ja, du har faktisk ikke helt lov til å forske på Holocaust og publisere dine resultater, men du skal likevel godta offentlig historie uten spørsmål og synkrongråte med andre gentiler én dag i året når vi blir påminnet om de 6 millioner.

Hvor dum tror de at vi er?

Jeg ønsker virkelig å tro at 6 millioner ble gasset, brent og spredd som gjødsel på omkringliggende marker (R.I.P.), men for at jeg skal kunne godta dette eller lignende narrativ uten et snev av tvil, er det viktig at narrativet blir hamret i gull ved at vi gjør det til objekt for fagfellevurdering og uhindret forskning på stor skala.

Kun løgnere, mytemakere, lurendreiere og profitører har noe å tape på å åpne opp for fagfellevurdering og ubegrenset alminnelig forskning.

At det praktisk talt er innført et forbud mot kritisk Holocaust-forskning, kan til dels forklares via boken The Holocaust Industry av Norman Finkelstein, som går ut på at en liten gruppe økonomiske profitører i senere år utnytter Holocaust til egen økonomiske vinning, uten at midlene de samler inn går til de mest aktuelle mottakerne – altså de etterkommere av Holocaust-ofre som i dag er i en vanskelig økonomisk situasjon eller har lidd skade pga. det som skjedde med deres forfedre.

Vær oppmerksom på at Finkelsteins bok The Holocaust Industry støttes av den kjente Holocaust-historikeren Raul Hilberg og aldeles ikke ligger i kategorien «Holocaust-fornektelse».

2. verdenskrig var en grusom krig, og det oppstod et nesten uendelig hat mellom de parter som kjempet mot hverandre i krigen. Dette er soleklart for enhver som titter litt på propagandabildene i boken War Without Mercy av John W. Dower, hvilket er en bok som tar for seg rasistisk propaganda på begge sider av stillehavet (altså mellom USA og Japan).

Image result for war without mercy

Bildet ovenfor viser en amerikansk fremstillelse av japanere som lus under stillehavskrigen. Både soldater og sivile ble redusert til insekter uten fnugg av menneskelige egenskaper. Bildeteksten tar til orde for et Holocaust mot Japan. Dette ble utført ved at hundretusener av sivile ble brannbombet til døde i Tokyo (atombombene kom senere). Brent levende.

Det er et mirakel at japanerne gikk med på å forsone seg med disse samme menneskene, men vi skal være takknemlige for det.
USA og Japan har et svært godt forhold seg i mellom i dag. Dette gjenspeiles blant annet ved at man behandles som en konge i Tokyo som amerikaner.

Relevant lesestoff:

Image result for war without mercy
War Without Mercy (1986) av John W. Dower

Inneholder mange bilder som viser den fæle rasistiske propagandaen produsert av USA og Japan.
Image result for holocaust industry
The Holocaust Industry (2000) av Norman G. Finkelstein

En bok som kritiserer kyniske Holocaust-profitører som stikker av med pengene uten at de kommer ofrene til gode.

Anbefalt videoer:

Hårsåre amerikanere har stemt videoen ned, og jeg skjønner dem veldig godt. Amerikanere er vant til ensidig propaganda og har et brennende personlig behov for å være de gode.
Jeg har selv lest mange bøker om emnet, og Stefan Molyneux drar omtrent samme konklusjoner som jeg har gjort tidligere, men med bedre argumenter enn de jeg hadde. Hans argumenter levner ingen tvil om at atombombene ikke var legitime, i mine øyne.
Annonser

2 Comments on “Noen lekefulle tanker om ordet «nazist» på allehelgensaften”

  1. Irma Grese ble tiltalt og dømt til døden under Nürnbergprosessene. Hun lagde lampeskjermer av menneskehud. Hun ble hengt.

    Det er altså ikke riktig som det skrives at dette ikke skjedde.

    1. Wikipedia nevner ikke lampeskjermer og jeg finner ikke noe håndfast. Tar i mot alle referanser, enten de er på nettet eller i papirbøker (så får jeg heller kjøpe boken).

      Det er så vidt jeg kan se aldri tatt prøver av noen lampeskjerm som beviser at en slik ble laget av menneskehud.

      > After the liberation of Buchenwald, on April 16th, 1945, the US Army presented a certain number of objects from the pathology, among them tanned human skins, two shrunken heads and a lamp shade. This can be seen on pictures that were taken at the time (I’m not linking them, google them if you want to see them).
      > Nevertheless, the lamp shade was not among the objects that were tested for authenticity in May that year. It is unclear what happened to it and what material it was made from. Dr. Harry Stein assumes that it was a lamp from the office of Hermann Pister, who was Lagerkommandant at the time of the liberation.

      De allierte var i en posisjon til å påstå akkurat hva de ville, med tortur som virkemiddel, så det er ikke nærliggende å tro at slike lampeskjermer ble laget med mindre man i det minste kunne oppdrive fysisk bevis og verifisere dette.

      Det høres for meg ut som at lampeskjermen kom med som en ekstra teatrikalsk effekt, som siden ble glemt.
      Hva jeg synes er ikke viktig, men jeg må ha mer konkret bevis for å tro på en lampeskjerm laget av menneskehud. Dersom man hadde bekreftet eksistensen av en slik lampeskjerm med egne øyne, ville den nok vært et langt mer sentralt tema i etterkrigsberetningene.

      Kilde:
      https://www.reddit.com/r/AskHistorians/comments/3u75fd/did_the_nazis_ever_actually_make_soap_out_of/

Comments are closed.