Nedre Bekkelaget skole: Ikke snakk om julekalenderen din på skolen

Da Nedre Bekkelaget barneskole sendte ut ukeplanen for denne uken, skapte den reaksjoner. Mange av elevene har julekalendere hjemme, men disse fikk barna beskjed om at det ikke er lov til å snakke om dem på skolen. Dette stod det klart og utvetydig på ukeplanen. Se lengre ned i artikkelen.

Vil alle skal føle seg like mye inkludert

Nedre Bekkelaget skole, som har en høy andel minoritetsspråklige, ser ut til å følge trenden i det globaliserte Norge. Multikulturen har plass til alle og alles skikker, religioner og tradisjoner, men ser ut til å slite med å opprettholde rom for de norske tradisjonene. Nå er det at norske barn snakker om sine julekaledere som utgjør en fare for å gi fremmedkulturelle elever en følelse av eksludering.

Rektor Linda Jacobsen mener at fokus på private julekalendre kan hindre mange elever i å føle seg inkludert. – Vårt budskap er at førjulstiden på skolen skal handle om fellesskap og glede. Derfor velger vi å ikke ha fokus på private julekalendere i undervisningen, slik at alle elevene våre kan føle seg like mye inkludert, sier Jacobsen i en e-post til Alternativ Media.

Det er selvfølgelig svært nærliggende å tro at denne fintfølende tilnærming til en kjær norsk tradisjon, julekalenderen, grunnes i angsten for å støte barn, og ikke minst, foreldre med innvandrerbakgrunn. At Jacobsen unnlater å svare på om det er nettopp dem i denne kategorien hun er redd for å eksludere, gjør ikke mistanken mindre.

Mener formuleringen var uheldig

Rektor Jacobsen mener reaksjonene var et resultat av at en formuleringenen var uheldig:

– Det er ikke en regel på skolen som forbyr elever å snakke om julekalendere de har hjemme, vi ser at formuleringen i ukeplanen var uheldig, sier Jacobsen

Til venstre ser du skjermbilde av et utdrag av teksten i ukeplanen. Der står det klart og tydelig:

«Vi har en regel på skolen om at det ikke er lov til å snakke om julekalendere man har hjemme.

Grunnen til det er at det ikke er alle som har julekalender, og det er ulikt hvordan julekalender man har.»

Hvilket motiv hadde skolen?

Selv om Linda Jacobsen svarte på flere av våre spørsmål, står fremdeles mange ubesvarte. Det tvinger selvfølgelig fram spekulasjoner. Kom dette som et initiativ fra lærerne? Er det barn og foreldre som har krevd at de norske barna ikke skal snakke om sine egne julekalendre?

Er dette et resultat av disharmoni mellom innvandrerbarna og de norske? Blir innvandrerbarna lei seg fordi de ikke har noe hjemme som de norske har? Er det slik at spesielt muslimske barn kan bli aggressive når det snakkes om norske og/eller kristne tradisjoner? Er det gjort for å skåne de norske barna? Er dette nok et utslag av godt ment, men overdreven forståelse og trang til å fremstå som inkluderende ovenfor innvandrerbarna, men som i praksis ender i eksludering av norske barn og deres tradisjoner?

Hvor oppriktig er rektoren når hun blant annet sier at elever kan føle seg eksludert fordi de får ulike ting i kalenderene sine?

Les også: Oversikt: Lovverk mot rasisme og finansiering av antirasistiske organisasjoner er kun et vestlig fenomen

– Elevene våre kan selvfølgelig snakke om jul og tradisjoner som de har hjemme. Samtidig ser vi at det er stor forskjell i hva elevene får i kalendergave. Det kan oppleves sårt for noen, og vi ønsker derfor å tone det ned i skolehverdagen, forklarte hun.

Jeg tror dette er en bortforklaring. Om det var tilfelle at rektoren var bekymret for at barna henter ut ulike saker og godterier bak lukene på sine julekalendere, burde det også blitt innført påbud mot å snakke om en rekke saker.

Hvor var dere på ferie? Hvilken bil har dere? For å ikke snakke om hvor fine og dyre klær hver enkelt elev har. Da blir forskjellen på hva som finnes inni deres julekalendere bare småtteri i forhold, om man mener den type ulikhet virkelig er eksludering.

Skal man være konsekvent med den type logikk for inkludering må alle barna forbys å snakke om noe de ikke er 100% sikre på at absolutt alle de andre elevene på skolen også har.

Personelig tror jeg ikke dette var en uheldig formulering, men nok et godt ment inkluderingsforsøk som endte opp i eksludering av barn av vertsfolket.