120 dB høylytt protest fra høyreliberale kvinner i Mellom-Europa

Ser vi pendelen svinge fra rødgrønt til lyseblått for kvinnebevegelser i Europa? En bevegelse som kaller seg #120 dB ble startet tidlig i vår av sinte og redde kvinner i tysktalende deler av Europa. Navnet henviser til lydstyrken på en trygghetsalarm som stadig flere kvinner bærer med seg som beskyttelse mot voldelig innvandringskultur – i fritid, og til og fra jobb.

Kvinnebevegelser har tradisjonelt vært sterkest forbundet med den venstreliberale siden. Disse bevegelsers taushet omkring masseinnvandring og islamisering har vært særdeles dobbeltmoralsk, da ikke-vestlig kultur åpenbart medfører en reversering av det såkalte patriarkalske kvinnesynet de møysommelig har motarbeidet i flere tiår.

Venstrefeministene har gjennom vekslende taushet og åpen velkomsthilsen av masseinnvandringen avslørt at deres ståsted og motivasjon handlet mer om rasistisk hat og sjalusi mot hvite menn enn balansert verdifordeling mellom menn og kvinner i et etnisk homogent og fredelig samfunn.

120dB
«Døde jenter lyver ikke» – #120dB tar i bruk sterke visuelle virkemidler

#120 dB bevegelsen ser derimot ut til å plassere seg på den høyreliberale fløy. De framstår som unge, yrkesaktive, selvstendige, barnløse og «hyppigaborterende» kvinner som naturlig nok ser sin frigjorthet truet av tafsende og uhøvlede fremmedkulturelle menn.

#120 dB handler, slik vi tolker de, om dressur av fremmedkultur:  «integrering», ikke motstand mot en masseinnvandring som uvegerlig fører europeerne ut i raskt påtroppende minoritetsstatus. Nei, heller: «Velkommen inn, men oppfør dere!»

Bevegelsen #120 dB har på nettet en presentasjonside, hvor en ingen steder finner at de tar prinsippiell avstand fra masseinnvandring til Europa. Deres motivasjon handler kun om å forhindre overgrep mot kvinner, og i denne sammenhengen er de ærlige nok til åpent å fokusere på innvandringskulturen.

De har også en presentasjonsvideo som kan ses her (youtube).

Nå hevder #120 dB at de ikke er noen politisk bevegelse, men deres metoder med assimilering av fremmedkulturelle talspersoner, som tyrkiskfødte Leyla Bilge, i egne rekker for å unngå merkelappen «rasistisk» og «høyreekstrem» ligner mye på metodene til de høyreliberale «integreringspartiene» Fremskrittspartiet og Demokratene.

 

FremskrittspartietsVenner
Fremskrittspartiets Venner på Facebook som har over 3500 medlemmer, ser ut til å ønske multikulturen velkommen (bare de oppfører seg).

For de som ser masseinnvandringen som et etnisk problem snarere enn et kulturproblem er #120 dB nok en avsporing i den fargerike floraen av systemkontrollerte «alternativbevegelser».

 

Kilde: Voice Of Europe