Hijab- og diskrimineringsaktivister er viktige brikker i islamiseringen av Sverige.
At diskrimineringsaktivistene forsøker å sette sharia- og islamistnormaliseringen i system er tydelig når man ser nærmere på Uppsalakvinnene bak hijaben. I 2013 søkte Safad Alhajeh medie- oppmerksomhet gjennom å anklage en butikk for diskriminering siden hun ble nektet å arbeide med hijab. Farah Alhajeh viste aktiviststendenser allerede som 15-årig (da uten hijab) da hun var elev i Gränbyskolan. I 2018 er Farah Alhajeh tilbake i rampelyset og får rett hos DO når hun anmelder en sjef for håndhelsingsdiskriminering. Hos Diskrimineringsombudsmannen sitter rett og slett noen av de verste sharia-praktiserende muhammedanerne i Sverige, deriblant Fatima Doubakil og Rashid Musa, samt en “frilands imam”. De skal representere “det muslimske sivilsamfunnet”.
Det råder ingen tvil om at de lover og regler som Sverige bygger på er under angrep fra muhammedanere som streber etter å skape et nytt samfunn i Sverige der sharialover råder. I går flyttet posisjoner fram ytterligere når det ble klart att den kvinnen som anmeldte en overordnet til DO for at denne avbrøt et ansettelseintervju da hun nektet å håndhilse på han, har fått rett. Dette er enda ett steg i feil retning for rettsstaten Sverige. Diskrimineringsindustrien har kjørt seg mer fast, der sharia får enda bedre fotfeste. Det er dermed blitt oppdaget at Diskrimineringsombudsmannen får hjelp i sine beslutninger av en referansegruppe som det sies representerer det muslimske sivilsamfunnet, noe som mainstreammedia ikke gir noen oppmerksomhet. Hele listen ser du her, blant annet inngår her aktivisten Fatima Doubakil som er imot at terrorreiser kriminaliseres og Rashid Musa som anser at sharialover bør gjelde.
Når det kom til bilbranner i Gøteborg for en liten stund siden var manga opinionsmennesker, kjendiser og politikere inne på sporet at det lå “høyrektreme” krefter bak. Dette viste seg å vere feil. Når det kommer til hijabaktivisme og et ønske om at sharialaover skal få fotfeste i Sverige er det paradoksalt nok ingen som mistenker noen konspirasjoner fra muhammedanerne. Meningsløst og rett og slett helt vanvittig står det svenske samfunnet og lar seg manipuleres i en utvikling som hater den sekulære og likestillinggrunnen vårt land i dag burde stå på.
Hijab- og diskrimineringsaktivister er viktige brikker i spillet om å muhammedanisere Sverige, siden disse utspill leder til å skape en følelse av at muslimer er trakasserte,får særbehandling og er utstøtte i samfunnet. Offerrollen er viktig og anvendes som et verktøy for å anklage majoritetsamfunnet og dermed få fordeler i form av generøse oppreisninger, samtidig som man flytter grensene stadig fremover når det gjelder å gje sharia større innflytelse i samfunnet. Man normaliserer diskriminering og et skjevt syn på kvinner, menn og seksualitet gjennom dette. Det er utrolig hvordan Sverige, som sier de skal stå for alle menneskers likestilling, går i denne fellen. Sharialover er ekstremt diskriminerende og går helt imot hva svensk rettsvesen står for. Kvinner diskrimineres og risikerer voldtekter,mishandling og død om de bryter disse lovene. Brutale straffer som lemlesstelse, piskestraff og dødsstraff er metoder som står på agendaen. Kvinnen er underordnet mannen og er hans eiendel. Utroskap og homoseksualitet er andre ting som straffes hardt. Listen kan gjøres lang men disse eksempel er tilstrekkelig for å vise at sharialover ikke hører hjemme i et sivilisert samfunn.
Tilfeldig eller målbevisst aktivisme? Et flertall har fått oppmerksomhet i media de siste årene og disse gis av mainstream-media en soleklar offerrolle. Venstreaktivistene blant journalister graver ikke og undersøker ikke bakom forliggende årsaker. De rapporterer naivt og uvitende, bevisst eller ubevisst. I 2017 nektes tex Aye Alhassani jobb som flyvertinne på SAS for at hun ikke ville ta av sin hijab. Dette utredes også av Diskrimineringsombudsmannen, DO, men där blev slutsatsen tack och lov att bolagets klädpolicy inte strider mot diskrimineringslagen. Alhassani fikk stor medieomtale blant annet hos public service og hun gråt og sa hvor diskriminert hun følte seg, til tross for at hun tidligere uten problem hadde latt seg avbilde uten hijab på bilder i sosiale medier.
Det merkelige er at i de to aktuelle tilfellene av hijsn- og shariaaktivismen finnes en kobling. Det er to yngre kvinner fr Uppsala, både med navnet Alhajeh, som har søkt konflikt og medie oppmerksomhet i sin kamp for å normalisere kvinneundetrykkelse og segrering.
2013: “Safad Alhajeh hade lovats provjobb i en godisbutik i Uppsala i dag. Men när hon dök upp iklädd slöja nekades hon plötsligt att jobba.” skriver SVT.
2018: “Farah Alhajeh vägrade skaka hand med en man vid en anställningsintervju. Företaget avbröt rekryteringen, men nu har Arbetsdomstolen (AD) slagit fast att hon diskriminerades. Jag är jättenöjd. Det känns superskönt att få rättvisa och upprättelse, säger Farah Alhajeh.” skriver SVT.
Spørsmålet er hvor mye de begge Alhajeh-kvinnene (som er født 1992 respektive 1994 og begge bor i Uppsala) samarbeider. Jeg har ikke lykkes å oppklare om de har en sammenheng, men det skulle ikke forundre meg.
Sverige trenger å stå mentalt rustet mot handlinger ti shariaaktivister. Våre lover bør gjelde og de som vill leva og arbeide i Sverige må følge de lover som finnes for landets borgere. Jeg anser at DO i sin nåværende form bør legges ned siden praksisen idag er kontraproduktiv og skaper splittelse i folket. Muslimer framstår ofte som uflexible og konfliktsøkende. Dermed kommer DO:s dom til å skape større diskriminering og splid i samfunnet..
********
Kilde: Katerina Magasin.
Alternativ Media® 