HRS rapporterer at en kafé i Bogstadveien på Majorstuen ikke ønsker å ha SD-velgere på besøk. Utenfor kaféen er det satt opp et lite skilt med følgende tekst:

«Svensk? Tenkt å stemme SD? Keep walking. The Broker loves all.»

Med teksten følger et hjerte.

HRS har tatt kontakt med daglig leder ved the Broker, Kristin Dahle. Hun presiserer at nordmenn, som kanskje ikke vet hva SD er, nok ikke forstår budskapet. Hun bekrefter imidlertid at Sverigedemokrater ikke er ønskede som gjester ved bevertningen. På spørsmål fra HRS om de mener at de som har tenkt å stemme på SD ikke skal sette seg ned hos dem og ta en kaffe, svarer Dahle følgende:

– Ja, vi mener vel noe sånt. Vi er jo en privat bedrift og kan gjøre som vi vil. Kom gjerne innom og ta en prat, jeg har ikke tid til å snakke lenger.

 

Jeg føler for å komme med utfyllende kommentarer til dette, for mange linker denne saken opp mot » Hijabsaken».

Jeg mener det er en vesentlig forskjell på denne saken og «Hijabsaken».

Hijab er et totalitært politisk symbol som viser «dem og oss» mentalitet.

I tillegg er denne hijaben (som dekker hår og hals) beregnet på kvinner, og viser en sterkt kvinnediskriminering som ikke hører hjemme i et moderne samfunn, der det skal være likestilling mellom kjønn.

Shariasymbolet hijab brukes med et viktig mål for øyet: ønske om å bruke dette felles symbolet for samhold og rekruttering, samme hvilket land en opprinnelig kommer fra. I tillegg viser hijaben at kvinner er underdanige mannen, og blir da lettere å bestemme over for nettopp mannen.

Hijab er vel det sterkeste symbolet muhammedanerne har på å samle likesinnede i hele verden til ET rike.

På denne måten kan alle muhammedanere føle seg som en stor verdensomspennende klan, og det gir dem en enorm styrke å være samlet om et felles mål om å erobre Europa og verden med sharia.

At enkelte kvinner bruker hijab fordi de tror de kommer nærmere sin Gud, er en annen sak, selv om hijaben fremstår som et sharia symbol, og dermed bærer et budskap som taler for seg selv.

Å nekte å betjene mennesker med en annen politisk mening enn en selv, som i utgangspunktet ikke er til skade for andre, er noe helt annet enn å nekte mennesker som synlig bærer totalitære symboler som sharia symbolet hijab og nazisymbol, og er helt klart diskriminerende sånn som jeg ser det.

En annen sak er hvorvidt en privat næring skal få bestemme klientellet sitt selv. Det kan nok diskuteres, men kan bli veldig problematisk om det blir omfattende.

Denne kommentaren la jeg inn i et kommentarfelt på Facebook i dag:

Merete Hodne: Jeg ser ikke likheter i denne saken med » Hijabsaken». Hijab står for det samme som nazisymbol, en mening er noe annet. En kan ikke stenge ute folk med andre meninger enn en selv. Totalitære symboler som i ytterste konsekvens viser at du skal drepes, er noe helt annet. Dommen i Lagmannsretten er feil. Påtalemakten turte ikke å ta saken til Høyesterett hvor jeg mest sansylig hadde vunnet med den advokaten jeg har nå Per Danielsen, om rettssystemet ikke var korrupt i det minste.

 

Denne artikkelen stod i Fædrelandsvennen i dag, og den har mye av samme problemstilling som «Oslo-kafe» saken.

SIAN i krangel med Arkivet