Ny sak hvor alternative medier er kritiske til rettsprosessen.

Debattene raser om rettssikkerheten i Norge. Ny sak vekker sterke reaksjoner på nettet.

Per Einar Guthus fra Tønsberg er dømt til 90 dagers fengsel. 30 av disse må sones i fengsel, og de resterende 60 gjøres betinget, med en prøvetid på 2 år. Det ligger i dommen at han også må betale 5000 kroner i saksomkostninger.

Per Einar Guthus er en av frontkjemperne i kampen for å belyse svakhetene ved barnevernet. Barnevernet og rettsprosessene har fått mer og mer fokus i både MSM, men selvsagt mest  i alternative medier.

En sak kom opp i Borgarting lagmannsrett to ganger. Dagbladet viser her hvor tilfeldig det hele kan være; 

» Ved en feil behandlet domstolen samme barnevernssak to ganger. Utfallene ble helt forskjellige»

Kort oppsummert: To sett av tre ulike dommere i Borgarting lagmannsrett kom til helt ulike avgjørelser i samme sak,

Per Einar Guthus omtales som en helt for sin innsats av mange. Han er et frontfigur for nettopp å angripe rettssystemet og barnevernet. Nå er han dømt av det systemet han bokstavlig talt kjemper imot:

NRK VESTFOLD:

«..Guthus er dømt for å ha hetset, krenket og truet Fisher på sin Facebook-side.

Tingretten har slått fast at han har publisert bilder av barnevernslederen, og kommet med påstander både om at hun dekker over pedofilt nettverk, og om at hun har begått straffbare handlinger.

Han er også dømt for å ha sjikanert kommunens tidligere advokat. Guthus skal ha påstått at advokaten er en del av et pedofilt nettverk og at han har brukt narkotika. Den dømte har også oppsøkt ham på kontoret og forstyrret med banking og filming…»

Gjennom familiekanalen har Guthus fått legge frem sin egen forklaring fra retten. Den er verdt å lytte på. Den danner et annet bilde enn det MSM fremstiller Guthus som..

FORKLARINGEN VISES her: https://www.facebook.com/per.guthus

Skjermbilde 2018-11-17 kl. 12.26.48
Hør Per Einar Guthus sin forklaring i retten. ?

Guthus er selvsagt uenig i dommen. Han klager på rettssikkerheten skal vi tolke NRK VESTFOLD riktig.  Her er en uttalelse fra Guthus etter dommen har falt.

» Man har rett på kontradiksjon, at man skal kunne imøtegå påstander, sier han.

Guthus mener at det ikke var plass til vitner, at han ikke fikk lagt frem dokumenter i saken, eller spilt av egne opptak.

– Da har man ikke mulighet til kontradiksjon. Derfor blir ikke dette her et rettssamfunn verdig, sier han.»

Dommen ble anket på stedet.

ALTERNATIV MEDIA tar ikke stilling til om dommen er riktig eller gal. Det trenger en ikke ta stilling til for å se de prinsipielle  spørsmålene som stilles i forbindelse med en slik dom.

En kan allikevel spørre seg om saken er blåst ut av sine proposjoner.  Guthus sin rolle som varsler og talsperson for svake grupper som står opp mot staten og ofte rettssystemet, gjør denne saken litt spesiell.  Det er lov å spørre. Ligger det godt nok bevisgrunnlag for tiltalen?

Har Guthus fått lagt frem sin sak godt nok?

Utover dette kan vi også spørre mer generelle spørsmål:

Har vi fått et samfunn hvor det er blitt for enkelt å sende inn anonyme bekymringsmeldinger i barnevernet,

Har vi fått et samfunn hvor følelser og medias makt har blitt så stor at det går på bekostning av bevisene og rettssikkerheten? 

Flere tar til orde for å endre rettssystemet. Kreve bedre bevisføring. Faktasiden.no har kommet opp med sitt forslag.  Se punkt 2 til 6 :

«Oversikt over nasjonalliberalistisk utgangspunkt for å danne politisk system innenfor menneskerettighetene. » 

Hvordan står det til med rettssikkerheten i Norge?

Har du meninger om temaet rettssikkerheten i Norge, benytt vårt kommentarfelt.

Kilde

NRK VESTFOLD

DAGBLADET

 

Annonser

2 Comments on “Ny sak hvor alternative medier er kritiske til rettsprosessen.”

  1. Jeg sitter her med dommen nå, jeg har lest den og sovet på den.
    Saken er avveining straffelovens bestemmelser om å være til genanse for noen, vs grunnlovens paragraf 100 om yttringsfrihet og offentlig samtale. Dommer har i dommen skrevet at han har sett bort i fra oppveiningen mot grunnlovens og menneskerettighetslovens bestemmelser.

    Dette er ekstremt viktig, kan en offentlig tjenestemann misbruke sin stilling til å forbryte lov, og så deretter kreve seg fritatt for grunnlovens bestemmelse om borgernes frie rett til å kritisere styreformen, og kan tjenestemann kreve retten se bort i fra lovens bestemmelser om tjenestemann, forbrytelser denne har begått, og kreve at retten skal beskytte tjenestemann fordi loven sier at privatmennesket har rett til å ikke få sin fred forstyrret? Er det virkelig domstolen sin oppgave å nulle grunnloven og beskytte forbryterske tjenestemenn og eteater / kommuneledelse?

    Dommer beretter videre i dommen at han er underved med at angjeldende barnevernsleder i utøvelsen av sitt virke har forbrutt seg mot Per Einar Guthus og hans barn. Dette er slått fast i fylkesmannsrapport og kan ikke påankes, heller ikke av kommunen / barnevernet. Tross dette, og menneskerettighetslovens bestemmelser om at det offentlige, i dette tilfellet barnevernet / kommunen skal rydde opp i mislighetene og gi erstatning, har barnevernsleder Fisher og kommunen unnlatt etterkomme dette pålegget, slik at Per Einar Guthus og hans barn har blitt skadelidende.

    Per Einar har altså selv blitt utsatt for systemiske forbrytelser og kjenner altså til forholdet, han fungerer som varsler ut i det offentlige rom, og har i den sammenheng mellom anna vært opptatt i poltisk parti, og møtt til kommunestyremøte i tema systemiske forbrytelser kommunen begår, og blitt vist bort av politiet med begrunnelse at barnevernsleder har fått ilagt besøksforbud i mot Per Einar.

    Dette er altså et drama i en konflikt barnevernsleder og kommuneledelsen i Tønsberg har hatt med Per Einar i mange år. »

    Har offentlig tjenestemann som forbryter seg i utøvelsen av sin stilling anledning til å fly lovens krav om å bli stillet til ansvar for dette? Strafferettslig, nei. I det offentlige rom / i den offentlige samtale beskyttet av grunnlovens paragraf 100? Nei, ikke i følge rettslitteratturen, ikke i følge avgjørelser i EMD.

    Dommer har i dommen påstått en forbrytelse, og ramsler opp påstander som anklager fører i mot Per Einar, en vill forvirring mellem hva som Per Einar har skrevet, hva andre har skrevet til dette, -og således er Per Einar dømt for hva noen andre enn han selv har sagt. Det er ikke lov. Det er en forbrytelse dommer og påtalemakt begikk.

    Straffeloven stiller krav til at man vet, eller bør vite, det man gjør er ulovlig for at man skal kunne straffes. Den gjengse norske borger kan ikke vite om at den kritikk Per Einar har ført, den offentlige samtale han har ført, er ulovlig, for dette er grenseoppdragning som tidligere ikke er gjort. Følgelig inneholder straffeloven forbud mot at Per Einar kan straffes for dette i angjeldende tilfelle.

    Jeg siterer angjeldende bestemmelser i fra angjeldende staffelov
    § 21. Skyldkravet
    Straffelovgivningen rammer bare forsettlige lovbrudd med mindre annet er bestemt.

    § 22.Forsett
    Forsett foreligger når noen begår en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud

    a) med hensikt,
    b) med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen, eller
    c) holder det for mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, og velger å handle selv om det skulle være tilfellet.
    Forsett foreligger selv om lovbryteren ikke er kjent med at handlingen er ulovlig, jf. § 26.

    0 Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.
    🔗
    § 23.Uaktsomhet
    Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom.

    Uaktsomheten er grov dersom handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse.

    § 24. Uforsettlig følge
    En uforsettlig følge inngår i vurderingen av om et lovbrudd er grovt dersom lovbryteren har opptrådt uaktsomt med hensyn til følgen eller unnlatt etter evne å avverge følgen etter å ha blitt oppmerksom på at den kunne inntre.

    0 Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.
    § 25. Faktisk uvitenhet
    Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet.

    Er uvitenheten uaktsom, straffes handlingen når uaktsomt lovbrudd er straffbart.

    Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I slike tilfeller bedømmes lovbryteren som om han hadde vært edru.

    § 26. Rettsuvitenhet
    Den som på handlingstidspunktet på grunn av uvitenhet om rettsregler er ukjent med at handlingen er ulovlig, straffes når uvitenheten er uaktsom.

    Jeg fortsetter arbeide med å vurdere dommen opp i mot lov og rett, men jeg kan si allerde her og nå, at om denne dommen blir stående, så har grunnloven formelt falt, tjenestemenn vil ha samme vern som kongen i grunnloven «kongens person er hellig, han kan ikke lastes.»

Comments are closed.