Til tross for fornedringsranene: Ingen har noen gang blitt dømt for hatkriminalitet mot svensker

I Sverige avslører en ny granskning et oppsiktsvekkende faktum: Til tross for utallige rapporter om fornedringsran mot unge svensker, har ingen noen gang blitt dømt for hatkriminalitet der svensker er offeret. Dette kommer frem i en artikkel fra Fria Tider, som understreker hvordan svenske myndigheter systematisk unnlater å straffeforfølge innvandrere for rasistisk motiverte angrep på den innfødte befolkningen.

Regjeringen har nå gitt Brottsförebyggande rådet (Brå) i oppdrag å kartlegge hatkriminalitet rettet mot svensker for første gang. Dette er et skritt i riktig retning, men det reiser spørsmål om hvorfor det har tatt så lang tid. Ifølge Brå inngår allerede hatkriminalitet mot majoritetsbefolkningen i statistikken, men tilfellene er så få at de ikke kan rapporteres separat. Er dette virkelig tilfelle, eller er det en bevisst underrapportering for å skjule konsekvensene av masseinnvandring?

Et mønster av urettferdighet

Flere alternative medier har i årevis pekt på at svenske påtalemyndigheter aldri bruker hatkriminalitetsparagrafen når innvandrere begår overgrep mot svensker. Dette gjelder selv i grove tilfeller av ydmykelsesran, der ofre blir ydmyket, slått, filmet og utsatt for rasistiske fornærmelser. Et kjent eksempel er et ydmykelsesrån i Stockholm i 2020, der to gjerningsmenn ble dømt for å ha mishandlet, filmet og urinert på en svensk gutt mens de ropte «Jävla vidriga svenne» – en klar rasistisk fornærmelse mot svensker.

Til tross for dette krevde ikke aktor Mirna Lelic straffskjerpelse basert på hatkriminalitet. Hun innrømmer at loven kan anvendes begge veier, men ingen slik sak har noen gang blitt prøvd i svensk rett.I et annet tilfelle fra Umeå i september i fjor, ble en 17-åring dømt for ulovlig tvang etter å ha tvunget en åtte år gammel gutt til å kle av seg og gjøre armhevinger. Gjerningsmannen sa i avhør: «Han så ut som en rasist. Tenker at han stemmer på SD når han blir eldre.» Likevel vurderte ikke aktor Edvard Breitholtz engang å kreve straffskjerpelse for hatkriminalitet, og tolket uttalelsen som en «forklaring» snarere enn en motivasjon.

Konsekvenser av innvandringspolitikken

Disse eksemplene illustrerer et større problem i Sverige: Mens hatkriminalitet mot minoriteter raskt blir forfulgt, ignoreres angrep på den svenske majoriteten. Ydmykelsesran, ofte begått av gjenger med innvandrerbakgrunn, involverer ikke bare ran, men også systematisk ydmykelse og rasistiske motiv. Likevel har ingen aktor noen gang krevd straffskjerpelse for slike handlinger når offeret er svensk.

Dette reiser alvorlige spørsmål om rettferdighet og likhet for loven i et land preget av multikulturalisme. Regjeringens nye oppdrag til Brå nevner for første gang hatkriminalitet mot «den svenske majoritetsbefolkningen». Dette kan være et tegn på at virkeligheten begynner å innhente politikken, spesielt med økende støtte til innvandringskritiske partier som Sverigedemokraterna og AFS. Men uten konkrete handlinger forblir det bare ord – mens svenske borgere fortsetter å lide under konsekvensene av en feilslått innvandringspolitikk.

Del gjerne dine tanker i kommentarfeltet!