SAMFUNN – Sylvi Listhaug er på rundreise på det afrikanske kontinentet og i den forbindelsen dukker det opp stadig nye oppsiktsmessige opplysninger som burde få en hver politiker i Norge til å sperre opp øynene.

I Etiopia har man ca 800 000 registrerte flyktninger hvorav en femtedel av disse kommer fra nabolandet Eritrea som er et land kjent for sine mange brudd på menneskerettighetene.

Disse flyktningene får ikke arbeidstillatelse i Etiopia, noe som er et stort problem og som fører til at de aller fleste av disse drømmer om et nytt og bedre liv i Europa hvor de tror det vil være lettere for dem å få seg et arbeid.

Problemet her er at disse menneskene ikke har noen utdannelse og mangler så å si alle forutsetninger som trengs for å bli en produktiv integrert borger i de fleste Europeiske land hvor man også nå sliter med en høy grad av arbeidsledighet.

I tillegg forventes det at den teknologiske utviklingen og automatiseringen vil føre til at stadig flere arbeidsplasser der man trenger lavere utdanning vil forsvinne da oppgavene automatiseres.

«Hvis dere skal stoppe oss fra å komme til Europa, må vi i alle fall ha jobb her» sier Samir som er en Eritreisk flyktning i Etiopia til VG.

Uttalelsene viser at disse afrikanerne ikke har forstått hvor vanskelig det vil være for dem å få seg en jobb i det høyteknologiske samfunnet i Europa, og at de kvalifikasjonene de sitter på ikke har noen verdi i dagens Europa, noe som også virkelig burde skremme europeiske ledere.

Mangelen på forståelse av hvor vanskelig det vil være for disse menneskene å greie seg på egenhånd fører til at de ser på Europa som det forjettede land, der de vil kunne skape seg et trygt nytt liv, noe som blir en utopi gitt de faktiske forhold.

At Europeiske og Norske politikere ikke tar dette problemet og immigrantenes egne uttalelser mer på alvor burde skremme enhver europeer da viser at våre politikere enten ikke forstår hvordan samfunnet vi lever i henger sammen, eller at de har en annen agende når det kommer til den flyktning og integreringspolitikken de fører en hva de gir uttrykk for.

Kilde: VG.no