I disse tider hvor globalistene herjer fritt i hele den etablerte presse og politikere og «eksperter» står i kø for å tåkelegge og utvanne både den eldgamle norske kulturen og vår like langt eksisterende etnisitet, er det på tide at nordmenn selv setter ned foten og yter motstand mot dette destruktive og selvutslettende spillet. Hvem har ikke i debatter en har deltatt i, eller observert fra, hørt de taktfaste ekkoene «hva er egentlig norsk kultur?», «kan du definere norsk kultur?», «hvor lenge må man bo i Norge for å være nordmann?»og «hvor mange generasjoner må innvandrere være her for å bli nordmenn?»

Dette er selvhatende hersketeknikker og spørsmål som er forsåvidt vanskelig å definere, ikke fordi de er intelligente, men fordi alle kulturer er kompliserte og nøyaktig hvor grensen og gråtonene går er alltid vanskelig å gi et klart svar på. Men det er dermed ikke sagt at hverken norsk kultur eller etniske nordmenn ikke eksisterer.

Det første som må gjøres for å få bukt med denne styggedommen av globalistisk og politisk korrekt hersketeknikk er å forstå motivet for å ønske en ikke-eksistering for sitt eget folk og sin egen kultur viktig, og den er veldig enkel å forklare. Forståelsen ligger i de mekanismene som ligger til grunn i hele den vestlige verden, og bare den vestlige verden, hvor målet er å utvanne de europeiske folkeslag og å viske ut de nasjonale grensene til fordel for en stor globalistisk union. Ut ifra naturens logikk og lover vil et folk som er truet, forsvare sitt folks hjem som er nasjonen, og sitt folkeslag som er en utvidelse av sin familie og sitt blod. Slik har det vært siden tidenes morgen og slik er det egentlig nå – men hvordan skal du kjempe for noe som er ditt hvis det oppfattes som rasistisk og hatefullt å forsvare ditt folk og din kultur? Og enda verre, hvordan skal en kjempe for noe som angivelig ikke eksisterer? Det er nettopp derfor fiendens taktikk er like effektiv som den er primitiv. De bruker propaganda for å fjerne motivet for motstand mot globalistenes egoistiske og ødeleggende mål.
Det er ikke noe vanskelig å se at de onde globalistene som står bak dette, er fullt klar over at både norsk kultur og etniske nordmenn eksisterer – det er bare å være våken og følge med når statistikker og hendelser som slår negativt ut for vårt folk og vår kultur skal eksponeres. Vi har sett overskriftene og hørt påstandene «Nordmenn er bortskjemte oljebarn», «nordmenns drikkekultur er forferdelig» osv. Men hvordan kan da nordmenn være bortskjemte – om nordmenn ikke eksisterer? «Norsk kultur har godt av impulser fra innvandrere som bringer med seg sin kultur». Jaha, og igjen, hvordan kan norsk kultur ha godt av det om norsk kultur heller ikke eksisterer? Og det bringer oss frem til det neste moment – hva med andre kulturer og folkeslag?

Hvis man følger den politisk korrekte logikken som herjer i Norge og vesten, er det kun våre kulturer og folkeslag som ikke eksisterer. Har vi noen gang hørt noen i det offentlige rom stilt spørsmålet «hva er kurdisk kultur – kan du definere det?», «hva er en indianer? Hvor lenge må innvandrere bo i Amerika for å også kunne defineres som den opprinnelige befolkningen – altså indianere?», eller påstandene «flere av tibetanerne har fremmede familiemedlemmer i enten nær slekt eller som tidligere og avdøde i slektstreet, så tibetanere som folkeslag eksisterer ikke!». Samene derimot får heldigvis lov av globalistene til å ha både sin kultur, etniske bevissthet og tilhørighet i fred, uten å hverken bli kalt rasister eller angrepet med all den tåkeleggende taktikken og demonisering av deres stolthet. Så hvorfor får ikke vi lov til det samme?

Det finnes flere oppdagelser i de arkeologiske kretser som sår litt tvil om hvem som har vært lengst i Norge av samer og nordmenn. Ikke for å lage en avsporende diskusjon om det, men det råder ingen tvil om at både samer og nordmenn burde defineres som en urbefolkning. Men av alle folkeslag som nå lever i det dessverre mer og mer multikulturelle Norge, er det kun nordmenn og norsk kultur som skal tåkelegge og benektes, kanskje med unntak av andre europeiske minoriterer som f.esk franskmenn i Norge og fransk kultur.
Men at andre kulturer og folkeslag eksisterer har ikke de politisk korrekte globalistene noen som helst problemer med. Vi vet at det finnes en skog av fremmedkulturelle organisasjoner som får statlig støtte for å opprettholde sine kulturer. Spørsmålet er da hvorfor blir ikke disse menneskene og organisasjonene utsatt for de samme tåkeleggende spørsmål før de får tildelt statsstøtten? Er det ingen som sier til dem «Jaha, dere vil ha støtte for å drive en organisasjon som skal ivareta somalisk kultur? Men kan du definere hva den somaliske kulturen er? Somalisk kultur har vært påvirket utenfra i alle tider, så den somaliske kulturen eksisterer ikke!» Det blir heller ikke satt under tvil om somaliere som etnisitet eksisterer. Det er ingen som forklarer dem at gjennom tidene så har det også hendt at somaliere i likhet med nordmenn har fått barn med personer utenfor sitt eget folkeslag, så somaliere eksisterer ikke! Dette fører oss tilbake på definisjonen av hvem som er nordmenn.
Det selvmotsigende paradokset i denne logikken er om vi ser sammenhengen av denne diskrimineringen av hvilke folkeslag og kulturer som har rett til å legitimt eksistere. Hvis f.eks somaliere er nordmenn etter de har fått norsk pass, og iallfall om de er født i Norge, hvorfor skal da de får støtte til å drive sine egne kulturelle organisasjoner for somaliere – og kun somaliere om de pr. definisjon er nordmenn? Og hvor er det da blitt av alle dem som påstår at «alle» er nordmenn, og med det argumentet tar fra dem retten til å danne organisasjoner som forteller dem at de er somaliere. Altså om vi påstår at somaliere ikke er nordmenn, er vi rasister. Men om somaliere påstår de er somaliere, får de til og med statstøtte for å mene og opprettholde det.
Ekkokammeret har i kor lært seg å så tvil om nordmenns eksistens med å spørre om «hvor mange generasjoner må ha vært i Norge før de kan kalles nordmenn?» Svaret man møter disse på er såre enkelt: Like mange generasjoner som man må bo i hvilket som helst annet land for å betegnes med deres etnisitet. Altså, like mange generasjoner som nordmenn må bo på Grønland for å bli etniske eskimoer. Statsborgerskap er selvfølgelig noe annet. Etter en viss tid ville disse nordmennene fått dansk pass, da Grønland er under dansk styre, eller muligens et eget pass som tilsier om en er fra Grønland – vi kjenner ikke til de reglene pr skrivende stund, men selv de mest hard-core politisk korrekte vil vel innrømme at en segrert gruppe nordmenn på Grønland ville aldri blitt eskimoer.
Til slutt kan den fabrikkerte begrepsforvirringen forklares. Nok en kjent glose: «Kan du definere den typiske nordmannen? Er det fiskeren i Vardø? Børsmegleren i Oslo? Heroinmisbrukeren i Trondheim? Bonden i Telemark?, og så videre. Svaret er den samme boomerangen, og det er å spørre vedkommende anti-norske kverulant om han/hun kan definere den typiske japaner, og om personen ikke har tid eller kapasitet til å legge ut i det vide og brede om det, spørre om han/hun med det erkjenner at japanere ikke eksisterer. Det samme gjelder når de samme selvhaterene ber om en defiensjon på noe så omfattende som norsk kultur, så bør de personene være i stand til å definere de kulturer som de erkjenner at eksisterer. Og hvis det nå engang er slik at de mener at ingen folkeslag eller kulturer eksisterer, hvorfor vil de da bringe all verdens folkeslag og kulturer til Norge for å oppleve flerkultur – altså hvis ingen av de kulturene eller den norske eksisterer?

Den dagen vi alle bøyer oss for påastande om at vi ikke eksisterer – da vil vi slutte å eksistere. I likhet med alle kulturer og folkeslag eksisterer norsk kultur og etniske nordmenn, uansett hva globalistene og deres ekkokammer og hylekor måtte mene om det.