I de seneste årene har vi observert en gryende intoleranse for norske skikker og norsk kultur i et stadig mer multikulturelt Norge, hvor man ellers maner fram en betingelsesløs toleranse og omfavnelse av fremmede kulturer og de skikker som føres inn til landet vårt.

Det ser nærmest ut som det går sport blant de politisk korrekte rekker i å være den som har rekord i å være den som drar toleransestrikken lengst. Det som er verdt å merke seg er at det er de hovedsak de samme type mennesker som drar toleransen lengst, som har størst problemer med å finne rom og toleranse for våre egne norske skikker og tradisjoner. Det er ikke mange dager siden vi kunne lese om en rektor ved Salangen skole som var så tolerant at han valgte å ikke tolerere det tradisjonelle påskepillet som elevene hadde fremført i en årrekke i Salangen kirke. Dette begrunnet med at han ikke ønsket å støte eller krenke fremmedkulturelle elever og foreldre.

Denne type «toleranse» er åpenbart ikke noen holdninger slike mennesker har reflektert seg frem til selv, men som følge av en mote av misforstått toleranse som er manipulert inn i deres sinn. Dette avsløres fordi de sier de samme frasene og glosene som sine venner i toleranse mafiaen, samtidig som de setter opp en mine i ansiktet av den type hunder lager når de forventer et klapp på hodet etter at de har gjort noe de antar eieren likte. Disse ideene slike mennesker får er også veldig lik tilsvarende ideer over hele indoktrinerte vestlige verden. Og jo mer multikultur og fremmedkulturelle et land er beriket med, jo mer grobunn og vekstvilkår er det for slike som ønsker oppmerksomhet for sin betingelsesløse toleranse for fremmede skikker og kulturer, blandet med tilsvarende forakt for egne skikker og egen kultur.

Det er også dette segmentet mennesker som langt på vei benekter at norsk kultur i det hele tatt eksisterer, dette igjen da mens de opphøyer fremmede kulturer som et berikende møst.

Ikke uventet så vekker det sterke reaksjoner blant det norske folk, når disse prektige og intolerante vesenene spyr sin galle over norske skikker og tradisjoner. Og om det er et påskespill i en kirke, en Santa Lucia fest på en skole eller om de får angst om de ser bare norske flagg i et 17-mai tog, spretter de ivrig frem i rampelyset for å vise verden hvor «tolerante» de er ovenfor de fremmedkulturelle.

Spørsmålet er om de ser dette selv? Ser de at de i sin iver etter å fremstå som «de gode», at de jobber intenst for å inkludere fremmedkulturelle skikker, tradisjoner og verdier inn i det norske samfunnet, samtidig som de jobber like intenst for å ekskludere norske skikker, tradisjoner og verdier ut av et såkalt inkluderende og multikulturelt samfunn?

Hvis fremmedkulturelle skikker skal tolereres i Norge, hvorfor vil de ikke det samme for norske skikker?