SAMFUNN – Den siste måneden har vi vært vitne til hvordan ofrene etter ulike tragiske hendelser i den politisk korrekte pressen er blitt skjøvet frem som eksperter på ulike hold.

Her hjemme i Norge skjøv Arbeiderpartiet ofrene etter 22 juli foran seg i en velregissert kampanje der målet var å rette fokus bort fra Arbeiderpartiets manglende ryggrad når det kommer til å stå opp mot islamske terrorister, og man forsøkte å fremstille ofrene etter 22 juli som en slags «myndighet» når det kommer til å ha meninger rundt nettopp emnet terrorisme.

Spørsmålet ingen i hverken media eller blant de andre politiske partiene stilte seg var «om det er rett å lytte mer til disse ofrenes meninger en andre norske borgere» og om det at de overlevende etter Utøya hendelsen virkelig er eksperter når det kommer til å bedømme hvorvidt noe er terrorisme eller ikke ene og alene fordi de er blitt ofre for det noen ønsker å kalle en terror handling.

Vi ser nå det samme hende i USA i forbindelse med demokratene og sosialistenes kamp mot det amerikanske folkets rett til å bære våpen der man skyver ofrene etter flere tragiske hendelser utført av mentalt syke mennesker foran seg som et politisk skjold som beskytter mot ett hvert seriøst argument.

Man har også der opphevet ofrene til eksperter på alt fra våpen til samfunnspolitikk ene og alene på bakgrunn av at de er ofre, og man ser helt bort fra det faktum at de aller fleste av disse ungdommene ikke har noen peiling på hverken våpen, grunnloven eller andre politiske argument som taler for det 2 grunnlovstillegget i USA.

Man ser også hvordan den politisk korrekte pressen sammen med politikerne på venstresiden forsøker å skape nye begrep eller forsøker å endre på hva innholdet i gamle begreper er, og her hjemme i Norge er det beste eksempelet ordet fremmedkrigere og ordet terrorister.

Det folk bør spørre seg er «hvorfor benytter den politisk korrekte pressen utelukkende ordet fremmedkriger om personer som har dratt til eks Syria for å krige for en internasjonal TERRORORGANISASJON som IS, mens de utelukkende benytter ordet terrorist om den psykisk syke Anders B. Breivik?».

Man kan også spørre seg hvorfor den politisk korrekte pressen benytter ordet terrorhandling om handlingene til ABB, mens de nekter å benytte det når en terror handling er begått av en enslig muslim som man hevder sliter med psykiske problemer?

I det første tilfellet hvor det er snakk om en enslig nordmann som man har en årelang historikk på med klare psykiske problemer, og som har diktet opp en egen fantasi terror organisasjon mener man det er rett å karakterisere hans handlinger som terrorisme, mener man tydeligvis ikke at det er korrekt å kalle en terror handling begått av en som selv hevder han er del av verdens største terrorist organisasjon som internasjonalt er anerkjent som nettopp det for en terrorist på bakgrunn av at man mener han angivelig har psykiske problemer?

Er det noen som kan gi en god forklaring på dette ut over at den politisk korrekte pressen og politikerne særlig på venstresiden ønsker å tegne et bilde der det er «vi» etniske nordmenn som er samfunnsfiende nummer 1, mens muslimer og venstreekstreme enten de begår politisk vold eller terror kun er ofre.

Nå må folk våkne og se sannheten for hva den er!