Det er valgår i Sverige, og det later til at svenske politikere lever og agerer i den tro at deres våte drøm allerede har gått i oppfyllelse; at svensker er minoritet i eget land. I alle fall om en skal forsøke å se noe valgkamplogikk ut ifra dette utspillet.

Ifølge Aftonbladet slår sosialminister Annika Strandhall (Socialdemokraterna) til og forkynner til det hardt prøvede svenske folk, at det er ikke de den vanvittige innvandringen og dens flyktninger som er skyld i at helse og omsorgtjenesten er hardt presset, men at det er de gamle svenske sliterne som har jobbet og bygd opp disse tjenestene, som er problemet.

Sosialministeren viser til at de regner med 300.000 flere fra 70 år og oppover fra 2025, noe hun sikkert har rett i. Men spørsmålet som ikke blir stilt, er hvor mange hundre tusen eller millioner for den saks skyld innvandrere, asylsøkere, flyktninger, familiegjenforeninger med x antall koner og barn, og svært kostnadskrevende «asylbarn» de lettlurte svenskene vil ta imot i samme tidsperiode. Man glemmer også at både innvandrere og migranter blir gamle de også.  I tillegg kan sosialministeren neppe ha i mente alle de kostnadene den voldsomme kriminaliteten i de innvandrertette bydelene og de ca. 60 no-go-soner har, og vil i økende grad ha for det svenske statsbudsjettet i årene framover, noe som selvfølgelig må hentes inn på andre områder, som f.eks budsjettet for helse og omsorg.

At vår tids mennesker lever stadig lengre er ikke til å underslå at er en utfordring i seg selv, men dette er altså noe som så absolutt ikke kan løses med å åpne grensene ytterligere, snarere tvert imot om vi skal på ærlig sett evaluere effekten av Sveriges hodeløse masseinnvandring og den sterkt økende multikulturelle effekten av den.

Det som i tillegg er ekstra kvalmende og provoserende er at sosialministeren, helt uten å bli konfrontert med det i politisk korrekt media, kan ture fram og nøre opp under hat og motsetninger mellom svensker og flyktninger, med totalt uskyldiggjøre flyktninger som en hel gruppe som omtrent ikke belaster helsetjenesten, dette til tross for at mottak av de hundretusener av migranter og flyktninger sorterer under helsetjenesten, mens hun generaliserer og stigmatiserer eldre svensker som en hel gruppe som en økonomisk belastning og omtrent en pest og plage for samfunnet.

Det sosialministeren signaliserer her minner om et hat mot en gruppe hun ser helst forsvinne. Ikke nok med at de gamle svenskene er en belastning for hennes budsjett som hun heller muligens ville brukt på å ta imot enda flere «nysvensker», men i tillegg har de gamle antagelig et politisk syn som er bygd på deres erfaringer fra den gode gamle Sverige som ble bygd av hardt arbeid, dugnadsånd, nordiske verdier, anstendighet og tradisjon, fremfor dagens imploderende luftslott bygd på slitte fraser og politisk korrekte vrangforestillinger. Disse passer ikke inn i hennes nye Sverige, det er ikke plass for dem.

Nå er det enda ikke slik, så lenge det varer, at svenskene er minoritet i eget land. Men det blir spennende å se om valgresultatet vil gi oss inntrykk av at det er noen helt andre folk enn svensker som er majoriteten av de stemmeberettigede i broderlandet. Fortsetter svenskene å stemme slik de har gjort de siste tiårene, er det begrenset hvor lenge vi nordmenn gidder å synes synd på dem for at de er belemret med slike selvdestruktive politikere.

Godt valg, søta bror!

Benytt gjerne vårt kommentarfelt om du mener noe om denne saken.