Det har vært noen fredelige dager fra denne kanten når det kommer til Facebook oppdateringer. Egentlig så kjenner jeg på at det antakelig ikke kunne ikke passet bedre enn akkurat nå å være utestengt fra å kommentere på Facebook. Jeg har vært så ustabil og fortvilet de siste par ukene, og impulsiv som jeg er, hadde jeg kanskje lagt ut tanker og følelser alle har best av at jeg holder for meg selv.

Det har vært noen tøffe dager i min hjembygd. En 13 år gammel jente er blitt drept og etterlatt på vår til da helt ufarlige og nydelige tursti, langs en liten elv som renner så fredelig og fint, og bare synet har vært som balsam for sjelen for de fleste av oss som bor her på tidligere fredelige og trygge Varhaug. Det er så uendelig trist og det er så lammende. Alle kjenner alle så godt som. Jeg kjente ikke personlig den drepte jenta og hennes foreldre, men alle kjenner noen som er nært berørte. Vi hadde med oss søsteren til bestevenninnen til den drepte, som er venninne med min datter, til Bulgaria ei uke på ferie. Vi kom hjem fra den turen i dag faktisk. Jentene var veldig lydige og snille og var på hotellet senest klokken 22 om kvelden. Jeg spurte de her en dag om det var fordi de var redde etter det som har skjedd i hjembygden som gjorde at de ikke fant på noen sprell og at de oppførte seg så eksemplarisk hele turen. De påstod at de var nesten helt uberørte av hendelsene den siste tiden. De lot det ikke gå innpå dem så mye, tenkte minst mulig på det. Det er nok deres måte å takle dette på, og jeg tror det passet godt at vi hadde bestilt sydentur akkurat i disse dager og fikk komme oss litt bort når sjokket var som størst, og det stormet som verst hjemme i bygda vår.
[wordads]
Da vi satt på bussen etter at vi hadde ankommet Bulgaria fikk jeg vite navnet på den siktede og jeg kjente jeg ble helt satt ut. Det er så utrolig at en 17 år gammel gutt som har gått i barnehage med min sønn, sønn av en tidligere kollega av meg, er misstenkt som drapsmann og det helt uten motiv, og etter som jeg har oppfattet det, helt ut av det blå. Jeg kan enda ikke tro at dette er sant, og jeg håper i det lengste at gutten blir sjekket ut av saken og at det hele er en stor missforståelse. Gutten er godt likt av alle men har nok vært en liten ramp til tider, hvem har ikke det i oppveksten?

Jeg kjenner på at både offer og mistenkte kunne like godt vært en av mine egne. Jeg synes dette er en så stor tragedie for begge familier at jeg rett og slett ikke husker bussturen fra flyplassen til hotellet som tok godt en time. Jeg var i sjokk og i en uendelig stor sorg, antakelig en følelse de fleste med barn i samme alder fra bygda vår delte med meg. Enda tenker jeg at dette ikke kan være sant. Det kan ikke være en gutt som er vokst opp med mine barn i denne lille fredelige bygden her som kan ha drept en jentunge på 13 år. Det kan ikke, det skal ikke være sant. Men om det ikke er han, så går det en annen morder løs og hva kan da skje i fremtiden ? Uansett.. jeg kan ikke godta at denne gutten har gjort det, ikke før det finnes klare DNA bevis i det minste. Selvsagt kan en gutt flippe ut av en eller annen grunn, selvsagt er det mulig, men jeg kan ikke ta inn over meg at det er mulig. Det kjennes helt umulig for meg….

Jeg skal være med å løfte Rapport -X til nye høyder forhåpentligvis. Jeg synes det høres interessant og spennende ut. Dette er mitt første blogg innlegg etter at jeg takket ja til det tilbudet, og drapet i hjembygda blir mitt første innlegg. For meg som har tenkt på dette 24/7 de siste ukene og vært utestengt på Facebook pga. dette innlegget : » Endelig er 22. Juli over for denne gang, når skal alle de andre som er drept på grusomt vis minnes » ? er det nesten et paradoks at jeg ble utestengt for det innlegget og så blir mitt første blogg innlegg å nekte å tro at en mistenkt er drapsmannen. Jeg hadde ingen formening om hvem som kunne ha drept henne i starten. Det var liksom for uvirkelig at det i det hele tatt kunne skje et grusomt drap her på Varhaug. Jeg tror vi nesten håpte i det lengste at det skulle være et naturlig dødsfall.

Jeg har også opplevd at at flere har tatt kontakt med meg for å få bekreftet at den mistenkte var en av våre nye landsmenn. Den mistenkte er så etnisk norsk som det er mulig å bli, og jeg vil si at drapet hadde vært like ille enten det var en av våre nye landsmenn som vi er blitt glade i og som bor i bygda, eller en gutt av våre etnisk norske som vi er blitt glade i. For meg er det ingen forskjell der. Absolutt INGEN forskjell. Her i huset har vi hatt barn og ungdommer i alle farger og fra flere land gående ut og inn i huset vårt. Muslimer er også velkomne i vårt hjem, skulle bare mangle, men hodeplagg skal av inne i huset. Kjæresten til datteren min kom inn og skulle hilse på meg for første gang for et halvt år siden. Han hadde caps på hodet. Det første jeg sa før jeg hilste på han var: «Hodeplagg skal av inne i mitt hus». Capsen føk av i rekordfort og det ble litt latter utav det første møtet kan vi vel si. Gutten visste jo at moren til hans utkårede ikke var nådig da det kom til diverse hodeplagg. Ryktene går jo på alle vis, sånn er det bare.

Denne gutten er blitt min beste trygghet nå. Det er trygt å vite at din datter blir passet på av en kjæreste i stedet for å gå alene nattestid. Uansett kan ingen være helt trygge noen gang. Så lenge et drap kan skje på lille Varhaug finnes det tydeligvis ingen grenser for hva som kan skje noen steder.

Vi gikk en tur forbi drapsstedet nå nettopp, jeg bare måtte få det gjort. Tur stien kommer til å fortsette å være der, men jenta er borte for all fremtid. Måtte bygda ta vare på begge familiene uansett hvordan dette til slutt ender. Jeg føler så uendelig mye med alle sammen. Hele Varhaug er i sorg og kommer til å være det i lang lang tid.

Jenta skal begraves på Fredag. Jeg kommer ikke fysisk til å være der, men i tankene er jeg selvsagt der jeg også.

Nå må hele bygda ta vare på hverandre og leve videre med sorgen….

Kilde: meretehodne.blogg.no