Polen er et av de få nasjonalistiske fyrtårn i det globalistiske EU-kontrollerte Europa. Ett av globalistenes mange konstruerte argumenter for masseinnvandring er at «europeere føder for lite barn», og at vi dermed må åpne våre grenser på vidt gap for enorme strømmer av fremmedkulturelle. Dette argumentet har Polen drept med å vise i praksis at en nasjonalistisk og anti-globalistisk politikk motiverer nasjonens egne borgere til å føde sine barn selv.

Det er flere grunner til at polakkene blir motiverte til å føde de nye generasjonene selv fremfor å importere fremmede som, slik det gjøres nå i de fleste europeiske land, vil på ett eller annet tidspunkt resultere i at nasjonenes opprinnelige folkeslag blir en minoritet i eget land. Dette er en ubestridt konsekvens som selv SSB, som tradisjonelt har som vane å underestimere de negative konsekvensene av masseinnvandring og multikultur, har konkludert med. Spørsmålet er ikke lenger om, men når en slik tragedie vil inntreffe. Når innvandring står for 80% av befolkningsveksten, og at i tillegg flere av disse gruppene dette gjelder har en betydelig større fødselsrate enn nordmenn, sier dette seg selv.

Globalistenes argumenter har beveget seg bort i fra «nei, det kommer aldri til å skje at nordmenn blir en minoritet i Norge», og over til tåkeleggende begrepsforvirring og identitetsforvirring som «hva er egentlig en nordmann», «etter hvor mange generasjoner kan man kalle seg nordmann», «kan du definere nordmenn og norsk kultur» osv. Altså de benekter ikke lenger det matematisk uunngåelige faktum at nordmenn blir en minoritet i eget land.

Vel og merke seg at det gjelder om vi fortsetter med den politikk som føres av samtlige stortingspartier nå.

Med Fremskrittspartiet som har degradert seg til en skygge av seg selv, er det i praksis ingen stortingspartier som er i stand til å gi nordmenn det den polske regjering har gitt polakker – et politikk som gjør alt de kan for å sikre polske barn en fremtid som en klar majoritet i eget land.

Og det er først og fremst der skoen trykker for nølende nordmenn som med våre demografiske utsikter føder langt mindre egne barn. Dette er noe som ligger i enten bevisstheten eller underbevisstheten hos de aller fleste nordmenn. Det er lett å sitte på Facebook og fremstå som barmhjertelige samaritanere når man ser de konstruerte bildene av flyktende barn og kvinner, selv om man vet at den absolutte majoriteten av migrantene er unge menn, for å ikke bli uglesett som de fæle rasistene om man ikke gjør det.

Det polske politikere har gjort er først og fremst og skapt en optimisme og tro på en god framtid for polske barn. Det i seg selv er en god familiepolitikk som er verdt mer enn de materialistiske løsningene med kontantstøtte og barnetrygd.

Å ha en klar og tydelig bevissthet om identitet ovenfor både familie, nasjon, kultur og eget folk er en naturlig forutsetning som fra tidenes morgen og tusenvis av generasjoner med evolusjon er helt naturlig del av hvert enkelt menneske. Det er dette som nå gjør polakkene til et lykkelig folk, som via et sterk nasjonalistisk og organisk samhold, føder egne barn i så stor skala som ikke har skjedd på veldig lenge.

Så hva skal nordmenn gjøre? Skal vi trøste oss med at vi «er så heldige» at vi har oljen og velferdssystemet som gir oss de mattrealistiske godene som får oss til å holde kjeft, og la våre politikere føre oss frem til å bli en minoritet i eget land, eller rettere sagt at våre barn blir minoritet i eget land?

Mange setter sin lit til et Fremskrittsparti som utvilsomt beveger seg i en stadig stødigere kurs i globalistisk retning. Fra å være et sterkt innvandrings kritisk parti, har de gått over til, og til og med definerer seg selv som et «integreringsparti».

Og da kan man spørre seg som FrP-velger: Hvorfor være så ivrige med å integrere inn i landet noe som man later som man ikke vil ha i utgangspunktet? Om store mengder fremmedkulturelle blir integrert fast i Norge, vil det hindre at våre barn blir minoritet i eget land? Har globalistene manipulert folk til å tro at integrering er noe flott i seg selv?

Om man oppriktig ønsker å endre kurs i retning av en fremtid for våre barn lik den polske barn går mot, er det en av tre ting som må skje:

– Enten må FrP snu radikalt og finne igjen sine røtter, noe som kanskje er en utopi nå som FrP er tydeligvis infiltrert av globalister og falske konservative, og i tillegg er under sterk påvirkning av globalistiske lobbyister av ymse slag. Vi husker hvordan Ervin Kohn fra Det Mosaiske trossamfunn og Antirasistisk senter fikk Siv Jensen og ledelsen i Frp til å gå imot eget landsstyrevedtak om forbud mot omskjæring av guttebarn. Kanskje en liten sak i seg selv, men er det naivt å tro at dette er den eneste saken de har påvirket FrPs ledelse om, eller er dette bare toppen av isberget? Etter FrPs utvikling å dømme, er det siste alternativet mest realistisk.

– Eller så må det dukke opp et nytt parti dannet med de mest folke-fornuftige FrPerne som kjerne. Altså at de bryter ut av det synkende globalistiske nåværende FrP. Synkende på grunn av at de har mistet seg selv, og ikke minst fordi det blåser en kraftig nasjonalistisk, høyrepopulistisk, alternativ høyre, eller hva man vil kalle det – bølge over hele Europa. Og det er lite trolig at globalistene selv i det mattrealistiske Norge vil slippe unna den realiteten.

– Tredje alternativ er å gi ett nytt parti som til nå ikke er representert på Stortinget sjansen. For øyeblikket vil det si Alliansen. Partiet er fremdeles et mikroparti, men det har absolutt alle partier vært rett etter sin fødsel. Ingen av Stortingets partier ville eksistert i dag om folket hadde gått med på motstandernes argument om deres størrelse etter fødselen. Alliansen er i ferd med å danne et partiprogram med sine hjertesaker (Alternativ Media kjenner ikke til om programmet er ferdig utformet), som etter alt å dømme vil bære preg av en politikk som med massiv støtte fra folket, kan gi nordmenn og våre barn akkurat den fremtiden vi misunner våre polske venner for.

Kilde som grunnlag for økende polske fødsler: Radio Poland.

Hvilket av de tre alternativene velger du, og hvilket av de tre er det som mest realistisk kan gi våre barn en fremtid som majoritet i eget land? Benytt vårt kommentarfelt.