Barnevernet i Norge blir omtalt i utlandet. » Staten Norge stjal mine barn uten grunn»

Mine fire barn er tatt av barnevernet i Norge, selv om politiet har avsluttet saken mot anklager mot samboeren min fordi det ikke finnes noen beviser om vold i hjemmet. Dette er menneskehandel og barnevernet i Norge stjeler tusenvis av barn fra hjemmene hvert år, kun av økonomiske og ideologiske grunner, mener moren Alitcia Forsberg som er fra Sverige. Hennes mann er Kosovo-albansk. De to er forstatt sammen selv om alle de fire barna deres er tatt fra dem.

Etter den pedofile skandalen som involverte de norske sosialtjenestene, er det kjent at det blir fjernet tusenvis av barn hvert år.

Selv om det ikke finnes beviser for at barnas far har vært voldelig, er barna plassert i tre forskjellige fosterhjem etter akuttvedtak, hevder Alitcia.

Alt dette startet for to år siden, der barnehagen som de tre eldste gikk i mente det var mangel på grenser hos barna. Barna ble levert etter klokken 9 om morgenen, og de ble hentet for tidlig på ettermiddagen, mente de ansatte i barnehagen. De klaget også på at brødskivene i matpakken til barna var for tykke og at de fikk med seg yoghurt som tydeligvis var forbudt i barnehagen. Vi visste ikke om disse reglene sier Alitcia, vi er ikke norske, og har kanskje en litt annen erfaring med oss, enn de norske reglene.

Da Alitcia fortsatt hadde fødselspermisjon med sin yngste sønn ble hun oppfordret til å melde også han inn i barnehagen. Moren adlød og han startet i barnehagen bare et år gammel. Tre uker senere ble alle fire barna plassert i akutt-fosterhjem. De ble kidnappet fra barnehagen. Mor fikk se barna 12 timer i året, mens far måtte nøye seg med 4 timer i året, begge under tilsyn forteller Alitcia.

Bare noen måneder før barna ble tatt fra oss, ble det sendt en kvinne vi ikke visste hvem var hjem til oss. Hun nektet å avsløre identiteten sin og oppførte seg som om hun var politi, i følge Alitcia.

Vi gikk gjennom en kafkaprosess i Kristiansand Fylkesnemd som tydeligvis var avgjort på forhånd. Etter at barnevernet nektet oss sakkyndige, dukket det plutselig opp en «sakkyndig» i Fylkesnemnda. Det var tydelig for oss at dette ble gjort i skjul, hevder Alitcia. Dette ble gjort med en rapport som var skrevet etter barnevernets egen vridde agenda, forteller hun videre. Den sakkyndige var aldri oppnevnt som sakkyndig, og hadde aldri møtt eller hatt kontakt med hverken oss eller barna. Denne «sakkyndige» psykologen heter Einar Heiervang, i følge Alitcia.

De ansatte i barnevernet fortalte meg at jeg måtte jobbe, mens mannen min måtte være hjemme med barna, ellers ville hele familien kollapse. Aller helst ville de at begge skulle være hjemme med barna og ikke jobbe, hevder Alitcia.

Alicia forklarer også at da de fortalte at de ønsket å skifte barnehage fikk de beskjed om at barna i tilfelle ville bli tatt fra dem. Barna skulle være i barnehagen hver dag fra 9 – 15 var ordren de fikk. Rapporten fra barnevernet var full av feil og falske anklagelser, basert på fakta som var helt tvilsomme, forteller Alitcia videre.

I følge barnevernet var ikke økonomien i familien god nok, og i stedet for å hjelpe oss innad i familien, ville heller staten Norge gi fra 600 000 til en million kroner i året til fosterfamilier som da har råd til å la være å jobbe utenfor hjemmet, og barnevernsansatte som jo selvsagt også får sin lønn for jobben de gjør, med å stjele barn fra sine biologiske foreldre.

Familiens økonomiske situasjon ble også langt på veg forårsaket av barnevernet selv.  En periode kom det ansatte i barnevernstjenesten på besøk til oss tre ganger om dagen for å observere frokost, ha samtaler og observere kveldsrutiner. Dette bidro selvsagt til et klima med konstant spenning. Vi fikk bare tre timer dagen til å gjøre ærender og ta oss av barna selv. Vi kunne ikke jobbe i denne perioden. Denne situasjonen gjorde at vi ikke hadde råd til reparasjon på bilen, som vi da måtte klare oss uten. Vi måtte gå tre timer til dagen for å få barna i barnehagen og vi kom hjem helt utmattet på kveldene.

Familien fikk  også beskjed om at de måtte gå til et familiesenter i følge Alitcia, noe de takket nei til siden de var redde at neste steg var å bli fratatt barna. Faren i huset ble anklaget for vold, og de små ble sendt i avhør som var helt tydelig konstruert på en måte som tvang de svarene de ønsket å få ut av disse mindreårige barna. Politiet måtte avslutte saken av mangel på beviser til tross for disse opplagte samtalene med barna.

Vi fikk ikke lov å ta med barna våre på sommerferie til Sverige. Vi fikk beskjed om at barna skulle være i barnehagen hver dag, også i sommerferien. I September 2017 ble barna kidnappet fra barnehagen.

Det er mange detaljer som skurrer. Da mannen min spurte politiet hvorfor de ventet 3 måneder med å ta barna på akuttvedtak, etter at han ble anklaget for vold i hjemmet, fikk han beskjed om at det på den tiden ikke var noen ledige timer i barnas hus. Der barna skulle bli spurt ut, som i et forhør tilrettelagt for barn, hevder Alitcia.

Barnevernet prøvde også å skille mor og far fra hverandre. Jeg fikk beskjed at jeg som mor var skikket til å ta meg av mine barn, og at problemet var min samboer. Jeg måtte bli enslig mor om jeg ville beholde barna, i følge Alitcia.

Faktum er at selv om politiet henla voldssaken, er det nå et år siden barna ble sendt langt bort fra de biologiske foreldrene sine. Vi er nå livredde for at barna vil bli adoptert bort uten at vi kan gjøre noe for å stoppe det, sier Alitcia.

«Jeg vil også si at ca. 70 prosent av barna som vokser opp innen barnevernet i Norge vil ende opp med å bli en forbryter eller en narkoman

I tillegg vil et barn som har vokst opp i barnevernets omsorg også bli mistenkeliggjort om de en dag får barn selv, og kan risikere at barnevernet er på dem fra de blir gravide for å sjekke om de er skikket til å ta seg av barnet de venter, hevder Alitcia.

Alt dette er ifølge Alitcia en sammenblanding av ideologiske og økonomiske grunner.  Barnevernet i Norge har så stor makt, at hvis en domsstol bestemmer at barnet skal tilbake til sine biologiske foreldre, kan de nekte å følge den dommen. De kan til og med forby at enkelte saker blir diskutert på regjeringsnivå.

Mediene i Skandinavia viser ikke det hele og sanne bildet når det gjelder statistikk. De tar nesten 5 barn hver dag, og det er 1545 barn i året i lille Norge som har 5,3 millioner innbyggere. Om dette har pågått i flere år kan en si at på 20 år er omtrent 30 prosent av en generasjon barn blitt skilt fra sine foreldre. Det er også statisitikker som viser mange dødsfall og selvmord av barn som er i barnevernets varetekt.

Men om du spør om grunnen til at staten tar så mange barn fra sine biologiske foreldre mener denne moren at hun vet om folk som har våget å fortelle om korrupsjon av sosiale tjenester, som har mistet sine jobber og deres barn for staten ønsker å straffe dem for å si sannheten.  Utlendinger blir ofte tatt i begrunnelse av kulturforskjeller, og ofte har de som blir fratatt sine barn dårlig økonomi som gjør at de ikke har midler til å kjempe imot den mektige staten.

Her er et lite klipp som viser de små etter 5 måneders adskillelse. 
Og her er tre små klipp av noen dyrebare samværstimer. Mor får 12 timer i året og far får 4 timer med barna sine.

 

Over her viser den lange vegen vi måtte gå med barna til barnehagen fordi vi ikke fikk lov å bytte til en barnehage som var nærmere hjemmet…

 

Her er et lite klipp som viser hvordan de største jentene gråter og vil være hos mamma…..

https://youtu.be/_TeXUhmMw_0

Det er et faktum at det blir snakket om det brutale barnevernet i Norge i utlandet.

Dokumentaren på BBC snakker om norske familier

Kilde:

lanuovabq.it

Alitcia Forsberg, mor i denne historien.
Annonser

About Merete Hodne

Journalist for Alternativ Media, frisør og blogger.

View all posts by Merete Hodne →