Det er mange ulike faktorer som har spilt sine skjebnesvangre roller om regjeringen signerer Global Compact Migration (GCM), omtalt som Migrant-«plattformen», i Marrakech den 11. desember. Fremskrittspartiet har spilt sin rolle i form av at de har gått stilt i dørene, og samtidig latet som de er veldig imot at denne skrekk-avtalen signeres.

Det har de siste årene versert påstander, mer eller mindre seriøse, om at et reelt demokrati ikke eksisterer i Norge, men at vi har ett samlet regime hvor både partier og media bak folkets rygg, legger forholdene godt til rette for nedbryting av nasjonalstaten, overføring av makt til utenlandske makter, som forøvrig er i strid med grunnlovens paragraf 1, og å legge forholdene til rette for FNs desperate ønske om å bytte ut den opprinnelige europeiske befolkningen med fremmede og mer kaotiske folkeslag.

Det har i en årrekke vært knyttet et håp i deler av det norske folk om at bare FrP får nok oppslutning og til og med kommer i regjering, vil normale tilstander gjenoppstå med vern av både folk, grenser og fedreland. Dette håpet har gradvis og i økende styrke transformert seg fra et håp, via illusjon, og nå åpenbart til et bedrageri.

I den senere tid etter at FrP har fått stor nok oppslutning og kommet i regjering, og FrP har brutt løfte etter løfte, bortforklares det til stadighet med at KrF og Venstre, som befinner seg utenfor regjeringen, har fått trumpet gjennom altfor mye i forhold til deres størrelse, da de er på «vippen», samt at FrP ikke har flertall.

Regimets håndtering av Migrant-avtalen og hvorvidt den skal signeres, ja slik tingenes tilstand er blitt faller det seg naturlig å ta i bruk begrepet «regime», er et stort hån mot det norske folk – både i form av politisk arroganse, og medias lydighet i form av hemmelighold. Det er med unntak av noen få symbolske notiser i det statstøttede massemedia, kun alternative medier som har belyst dette temaet og opplyst folket på en troverdig måte. Jeg takker først og fremst Resett.

Det er umulig en tilfeldighet at absolutt hele det norske statsstøttede pressekorps helt synkront har fortiet denne saken i månedsvis. Og mitt raseri når det gjelder media, retter jeg først og fremst mot NRK som med flere milliarder i året i inntekt som er tvunget ut av skatte- og lisensbetaleres lommebøker, ikke har brukt hverken tid eller energi, med unntak av få bittesmå symbolske notiser, på å opplyse folket om denne avtalen, dekket noe av den politiske prossessen i forkant, eller gjort jobben sin med å skape debatt.

Men flere timer hver dag i dagevis og ukevis med direktesendinger med sjakk, finner den statlige giganten det nødvendig å bruke ressurser på. Hva om de hadde brukt tilsvarende ressurser på å opplyse om denne avtalen, da hadde garantert flere enn 15 prosent av folket i det minste hørt om den, som er tilfelle ifølge en meningsmåling bestilt av Resett.

At det ikke er én eneste av de største mediene som har vist noen som helst interesse for å bidra med å skape en sunn debatt rundt denne avtalen, er langt mer enn påfallende – det er avslørende.

Og hvorfor er sinnet mitt rettet mer mot FrP enn de andre globalistiske partiene i denne saken? Jo, fordi det forventes en helt annen holdning og iver fra den kanten – dette i form av løfter og tidligere politisk image.

Fra starten av da prosessen rundt denne galskapen av en avtale startet, har FrP vært merkbart stillegående og lojale ovenfor det globalistiske regimet. De har åpenbart bevisst unngått mediestøy, da de slik jeg oppfatter det, ser på dette som en vanskelig sak som har potensiale til å splitte regjeringen, og muligens sette i gang et press mot ledelsen om å true med å tre ut av regjering om denne avtalen signeres – et press som vel og merke ville oppstått om det ble mye mediestøy og debatt rundt temaet. Altså medietaushet var i FrPs interesse også.

Det er to ting som vil felle FrP som et troverdig parti for å verne nasjonalstaten og norsk selvstendighet.

Det ene er deres blodfattige dissens, en dissens uten eventuell konsekvens at FrP trekker seg fra regjering om avtalen signeres. FrP blåholder på det latterlige argumentet om at det er bedre at de forblir i regjering for å påse at avtalen signeres med noen forbehold, fremfor at AP og SV håndterer den.

For det første er det stor sannsynlighet for, eller i det minste verdt et forsøk, at Erna ikke ville risikert at regjeringen ble splittet på grunn av denne avtalen, en avtale som ifølge dens mest innbitte tilhengere «ikke vil bety noe som helst for Norge».

For det andre har ikke Regjeringen Solberg nødvendigvis måttet gi fra seg regjeringsmakt til AP og SV, men kunne fortsatt som en ren Høyre mindretallsregjering med støtte fra FrP, KrF og Venstre. Da ville i tillegg FrP havnet på «vippen» og kunne nyte godt av den overdimensjonerte makten det gir, ifølge dem selv med tanke på at de bruker KrF og Venstres vippe-makt som argument for at de overstyrer FrP og tvinger dem til å bryte løfter de har gitt det norske folk, som nevnt tidligere i artikkelen. Det er altså langt ifra sikkert om AP og SV har måtte ta roret fra Høyre om FrP hadde truet med å trekke seg, så det argumentet er alt annet enn sterkt.

Det andre som sterkt bidrar til å felle FrPs troverdighet er at de klart og tydelig uttalte at denne avtalen ikke er grunn nok til å stille kabinettspørsmål og dermed risikere å gå ut av regjeringen. Det alene er idiotisk nok, da denne avtalen vil være den største katastrofe for våre barn, men at KrF trikset til endringer i taxfree reglementet var nok til at det begynte å rasles i sablene i FrP-leiren om å bryte ut av regjering.

Flere FrPere jeg har diskutert med, eller rettere sagt kranglet med, har sagt at «alle» i FrP er imot at denne avtalen signeres. Joda, det er mulig de har vært imot den i stortingets mørke krinkler og kroker med tøfler og silkehansker på. Men hvorfor har dere vært så bom stille da, FrP?

Det FrP har gjort er å tatt en symbolsk og blodfattig dissens, mens de har sittet helt musestille i Stortinget. De har sagt de er imot denne avtalen, men støtter opp under Høyres vilje med å fremdeles bli sittende i regjering.

En annen ting; hvor i svarte granskauen har Sylvi Listhaug vært i denne saken? Om hun er ekte og er den som virkelig vil verne norsk kultur, våre verdier og våre barns framtid, så vet vi alle at hun har et eksepsjonelt talent til å skape oppmerksomhet og nødvendig støy rundt en sak, som kjent med tidligere Facbook-innlegg. Men der også har det tilsynelatende vært bom stille – noe som sterkt indikerer at FrP har vært bevisste på å unngå mediestøy rundt saken, noe som har gått ut over folkets manglende viten om deres nå forseglede fremtid.

For min del rant begeret over i dag da jeg satt med frokosten og skrollet gjennom feeden på Facebook. Jeg skrollet og kom over et innlegg fra min Facebook-venn Jenny Veronica Lorenzen fra FrP. Der kom det fram i både innlegg og kommentarer at hun er møkk sliten av hele avtalen og prosessen rundt den, fordi i «hennes krets» har det vært tema over lang tid. Utrolig provoserende å vite at mens 85% av folket ikke har hørt om avtalen, grunnet et pressekorps som spiller lydig på regimets side, så har dette vært et så intenst og vedvarende tema for folk i FrP at de til og med er møkk slitne av den.

Tiden for FrP er over. Illusjonen er avslørt. Nå venter vi på at folket fjerner FrP og rydder plass for et nytt og oppriktig parti som kan stanse globalismen og raseringen av nasjonalstaten og norsk suverenitet. Om dette partiet blir dannet av frustrerte utbrytere fra FrP, et allerede eksisterende mikroparti eller et helt nytt parti, får tiden vise. Men FrP er ubrukelige til å verne norsk suverenitet og Norges nasjonalstat i det farvannet de har bidratt til å lose oss inn i nå.

Ettertiden vil dømme FrP knallhardt når konsekvensene av denne avtalen røyner på. Og da hjelper det ikke å står med dådyrøyne og si –»ja men vi stemte imot.» Dere gjorde ikke nok, og dere gjorde det i tillegg i tilnærmet stillhet.

Tilhengere som stemmer Frp uansett hva slags idioti partiets ledelse måtte foreta seg, er nå blitt partiets kjernevelgere.