Ideologisk sett er den globalistiske eliten og deres lett påvrikelige papegøyer og nikkedukker de snilleste, godeste, mest tolerante,, inkluderende, omsorgsfulle og sympatiske mennesker som finnes – i alle fall om de ikke kommer i skade for å se seg selv i speilet.

De mener, eller rettere sagt, er opplært til å mene at alle er like mye verdt. Om man er svart eller hvit, fattig eller rik, arbeidsledig eller direktør, uten utdannelse eller professor, har teoretisk lærdom fra universiteter eller har lært det man kan underveis i «Livets harde skole», er alle like mye verdt.

Alt dette har ingen påvirkning på hvordan de vurderer eller dømmer mennesker. Og om det mot formodning skal gjøres forskjell, favoriserer de alltid de som de kategoriserer som «de svake». Det vil si de har det lettere for å kategorisere mennesker som tilhørende i «svake grupper» om de er mørke i huden, fattige, arbeidsledige, uten utdannelse eller har tilegnet seg sin kunnskap fra «Livets harde skole». Dette er grupper med mennesker som «de gode» elsker å beskytte, eller elsker å vise ovenfor omverdenen at de elsker å beskytte.

Hvorfor disse politisk korrekte rasistene insisterer på at svarte og mørke mennesker pr. definisjon er «svake», vet ikke jeg. Jeg kjenner flere i den kategorien som er både fysisk sterkere og mer intelligente enn meg. Men det passer vel bare best inn i deres innbilte verden at mørke mennesker er som svake barn som må beskyttes, hjelpes og løftes opp av den store sterke hvite mann. Flere av disse klovnene vil til og med være så hjelpsomme og snille at de ønsker å frigi mørkhudene fra deres egen etnisitet og forære dem tittelen «etniske nordmenn». Det er slik deres logikk fungerer, og det er slik de tror de hjelper de menneskene de har valgt å definere som «svake».

Om disse ureflekterte ridderne snubler oppi en situasjon hvor de må velge side i en konflikt hvor «de sterke» og «de svake» er involverte, har de allerede kategorisert hvem som tilhører hvilke av de gruppene, ut i fra deres politisk korrekte indeks. Det er en selvfølgelig refleks for dem at arbeidsledige og uutdannede mennesker trenger deres samaritanske og solidariske tunger og velmente ord mer enn professorer og direktører. De er jo tross alt forhåndskategoriserte som «de svake».

Alt dette gjør de instinktivt, styrt av reflekser uten å tenke. De er jo «svake», ikke sant? Og «de gode» stiller seg alltid på de svakes side, støtter dem og forstår dem.

Dette er en enkel og indoktrinert logikk som virker lett å følge. Men det er ikke alltid like enkelt å være politisk korrekt. Det er enkelt i den forstand at de trenger bare å følge den globalistiske elitens ferdigtrykte logikk som sier at alle er like mye verdt, at «de svake» skal løftes opp og beskyttes ekstra – enten de vil eller ikke selv – skal «de svake» bli velsignet med at «de gode» taler deres sak, og sågar til og med til tider er «de gode» så storsinnet at de lar seg «krenke» på vegne av «de svake». Ikke verst!

«De gode» har også fått tildelt en annen logikk å følge; at det finnes to hovedgrupper som alle mennesker er inndelt i: «De gode» og «de onde». Dette er for dem enkelt, og det må holdes enkelt når man tross alt har med papegøyer og nikkedukker å gjøre. «De gode» er enkelt og greit dem som er av samme politisk oppfatning som dem selv. Det vil si de som er globalister og mener masseinnvandring og multikultur er utelukkende positivt, og er du ikke enig, er du en kunnskapsløs og ond nazist. I kategorien «de onde» har de puttet alle som er innvandringskritiske og som motsetter seg globalisme og nedriving av landegrensene. Og det er nettopp her logikker krysses og kortslutninger oppstår.

For hvordan håndterer «de gode» behandlingen av sine medmennesker når noen havner i «de godes» egenkonstruerte kategorier «de svake» og «de onde» – samtidig?

I et slikt politisk korrekt dilemma er det indoktrinert inn et underbevisst reaksjonsdiagram. Diagonale motsetninger trumfer vertikale forskjeller. Altså vertikale forskjeller vil si dem som befinner seg vertikalt lengre ned på deres sosiale rangstige enn dem selv, og dermed kvalifiseres som «de svake». Disse må hjelpes, løftes opp og gis all sympati og forståelse, de er jo tross alt «svake». Diagonale motsetninger er de som har meninger som er diagonalt på den andre siden av «de gode», og disse er da automatisk kategorisert som «de onde». Regelen er klar; diagonale motsetninger veier tyngre enn de vertikale forskjellene.

Eliten har lært sine papegøyer og nikkedukker at «de onde» er ikke mennesker som oss andre. «De onde» skal fratas sine rettigheter som for eksempel det å tilhøre «de svake».

Det er umulig å ha oversett at «de gode» bruker hensynsløse og arrogante hersketeknikker både på nettet og i det virkelige liv ovenfor «de svake» som har mistet sine rettigheter om å bli behandlet som om de er like mye verdt som alle andre, rettigheter de har mistet etter å ha blitt forflyttet fra «de svake» til «de onde».

I den tid vi lever i nå, pågår kanskje den aller meste av de politiske debattene blant folk på nettet, og da i kommentarfelt via Facebook-sidene til diverse nettaviser og i grupper. Det blir konflikter og krangel, og alle og enhver har vel gått inn på profilen hos motparten for å se hvem man har med å gjøre. Der finnes profilbilder, sosial status, utdannelse og så videre.

Jeg har merket meg en stygg tendens til at «de gode» kaster alle de hensynsfulle, hjelpsomme og sympatiske egenskapene som de påstår, eller ynder å gi inntrykk av å ha, ovenfor dem de anser som «svake», når det er noen av dem som sier de politisk korrekte globalistene imot, og i tillegg har fylt ut «Livets harde skole» som utdannelse på sine Facebook-profiler. Da forflyttes de til kategorien «de onde», og det er fritt frem for å mobbe, sparke og håne for alle de svakhetene de kan finne på de menneskene.

Om man ikke er høyt oppe på den sosiale rangstigen, men har etter grunnskolen jobbet og slitt hele livet og tilegnet seg lærdom på den måten, altså gått Livets harde skole, så latterliggjøres man og blir ifølge «de gode» diskvalifisert fra å mene noe som helst – med mindre de er enige med «de gode» da.

Om man på grunn av ordblindhet og dysleksi ikke greier å stave sine ellers så gode argumenter grammatisk korrekt, da kaster «de gode» seg over stakkaren og insisterer på at grammatisk imperfeksjon tilsier at deres argumenter er ugyldige – om man er kategorisert i gruppen «de onde», vel og merke. Dette kan være svært intelligente og kunnskapsrike mennesker som har følt seg skriftlig mislykket, og dermed på grunn av manglende mestringsevne på skolen har avsluttet utdannelsen så kjapt som mulig, og hentet det meste av lærdommen fra Livets harde skole.

Mennesker som på grunn av nåværende eller tidligere rus- og/eller alkoholmisbruk har endt opp som uattraktive og nærmest ubrukelige for arbeidslivet, er tradisjonelt en gruppe mennesker som «de gode» har utømmelige mengder sympati for. All den sympatien blir umiddelbart inndratt om de menneskene uttaler seg eller stiller seg politisk slik at «de gode» omdefinerer dem fra «de svake» til «de onde». Og har de også bekreftet på sin Facbook-konto at de også har gått Livets harde skole, skyr ikke «de gode» å bruke dette mot dem også.

Det klages titt og ofte i de arrogante politisk korrekte rekker på at det er så mange fra Livets harde skole som deltar i debattene – på «feil» side. Jeg har sett det altfor mange ganger: «Haha, enda en fra Livets harde skole som er ute og spyr brunt grums, ser jeg», «Svært så mange fra Livets harde skole i kommentarfeltet her da».

Jeg har noen spørsmål til deg som viser en sånn forakt og nedlatenhet ovenfor de som har gått Livets harde skole:

– Hvordan føles det å tape diskusjonene så grundig at det eneste argumentet du sitter igjen med er at motdebattantene har gått Livets harde skole?

– Hvordan føles det å komme til kort i debatter med mennesker du ser på som mindre verdt og dummere enn deg selv?

– Hvordan føles det å kaste dine egne prinsipper om å ikke mobbe dem som du anser som svakere enn deg selv?

– Hvordan føler du om deg selv etter å ha tråkket ned et menneske fordi de ikke mesterer grammatikk og skriftlige prestasjoner like bra som deg?

– Hvordan føles det når du oppdager at de fra Livets harde skole er bedre mennesker enn deg?