Jeg ble intervjuet av Lars Akerhaug 13.9.2016. Han kom til Bryne for å henge meg ut som en hater tydeligvis. Dette var et overtramp jeg ikke kommer over før jeg får en personlig offentlig beklagelse av Lars Akerhaug. Alle kan gjøre feil, og alle kan bli tilgitt, men da skal de fortjene det.

Nå bruker Løgnaslaget dette intervjuet i retten mot meg, for å svekke min troverdighet.

Hun er kanskje en islamhater

Merete Hodne fra Bryne er en av de som har «våknet». Der andre ser integreringsproblemer, frykter de en islamsk maktovertakelse i Norge.

Lars Akerhaug

Publisert: 13.09.2016 – 12:57

Oppdatert: 13.09.2016 – 12:58

Intervjuet med Merete Hodne ble først publisert på Minervanett 15. april 2016. 

Frisøren fra Bryne ser på seg selv som en fotsoldat og nettverksbygger. Tidligere har hun havnet i mediene for å uttrykke at «islam er djevelens verk». Hodne er aktiv i Demokratene og har blant annet deltatt på flere torgmøter sammen med partiet. Hun er også aktiv i Pegida og deltok i august på et seminar i Oslo ledet av Max Hermansen, som nylig sluttert i lærerjobben i Oslo kommune.

Men hennes viktigste arena er Facebook. Her skriver hun daglig flere kommentarer, gjerne av det kortere slaget.

Nå er jeg på vei for å møte kvinnen, som daglig kommer med sterkt nedsettende utsagn om muslimer på sosiale medier.

«Pakk» har hun for eksempel skrevet som en kommentar til en artikkel om danske innvandrerkvinner som foretrekker sosialstøtte fremfor å jobbe.

«Jeg hater våre politikere som sier ja til imigrasjon i bøtter og spann», fortsetter hun i en annen kommentar.

«Før var Jæren en traust og stort sett trygg plass å være for både unge og gamle. Nå er det både utrygt og utrivelig.»

Det er vanskelig å lese slike kommentarer uten å kjenne på en følelse av ubehag. Jeg har likevel tenkt å gjøre et forsøk på å samtale med henne og å ta henne på alvor. For å fortelle en historie om hva slags mennesker det er som hater islam og muslimer.

– De er infisert

Jeg møter Merete Hodne på frisørsalongen hennes i Bryne. Med en gang hun ønsker velkommen merker jeg at hun er opprørt.

– De er infisert. Islam er et virus, mener Hodne.

– Hva mener du med det? Mener du muslimene som går rundt er smittsomme?

– Jeg snakker ikke om alle muslimer. De som tror på Mohammad og Koranen.  Før mente jeg noe annet. Da tenkte jeg, vel, at alle muslimer var sånn. Etter hvert har jeg skjønt at sånn er det ikke. Mange muslimer er redde, for de vet hva straffen er for å forlate islam. Så da later de som.

– Men få med at jeg mener islam ikke er en religion. Det er en voldelig ideologi.

Utsatt for hærværk
Hodne har nylig opplevd at frisørsalongen hun driver har blitt utsatt for hærverk. Eggkasting. Ruter knust av stein. SOS Rasisme står bak, mistenker hun. Tidligere har de varslet en demonstrasjon foran salongen. Hun valgte å stenge den dagen.

– Jeg er helt sikker på at jeg blir drept.

Hun gjør en bevegelse. Etterlikner en kniv som kutter over strupen hennes. Men fortsetter å snakke. Selv om barna er bekymret for henne. Heldigvis begynner de å bli voksne nå.

Hun snakker ikke om seg selv som en «islamkritiker». Eller, når jeg bruker begrepet, bruker hun det også. Men Hodne er klar på hva hun mener. Hun hater ikke muslimer, men hun hater islam. Nå kjemper hun en kamp. Mot det hun oppfatter som en totalitær ideologi.

Hun er kanskje en islamhater?

Hodne vil ikke bare forby hijab. Hun vil stenge moskeene, forby islam. Muslimer som ikke er ”integrert” skal ut. Hun frykter at islam er i ferd med å ta over. Hun snakker om en ”kamp”. Selv tror hun at en høyere makt plasserte henne på jorda for å kjempe denne kampen. Den siste tiden har hun merket det, sterkere og sterkere. Et kall. Steinkastingen på frisørsalongen har bare forsterket den følelsen.

Jeg forsøker meg med noen motargumenter.

– Det er helt urealistisk at muslimer vil bli i flertall, selv om vi legger til grunn at antallet muslimer er
400.000 nå, vil det ikke bli flertall om den muslimske befolkningen skulle firedoble seg?

– Det skal bare 20 prosent til. Jeg har lest at det bare skal 20 prosent til før muslimene tar over. De har jo allerede begynt å ta over.  Og i 2040 blir det muslimsk flertall.

Hodne nevner i denne sammenhengen at hun har fått et brev fra en saksbehandler. I Likestillingsombudet. Han hadde et fremmedartet navn.

New World Order
Frisøren snakker New World Order. At regjeringer har gått sammen om å importere islam til Europa, for å skape krig og ufred. På den måten skal de løse befolkningskrisen.Hvor har hun det fra?

-New World Order har jeg for eksempel lest mye om på Nyhetsspeilet.no.*

Hun har også lest at muslimer bruker taqqiyyah, altså at man kan lyge så lenge det tjener islam.

– Det har jeg lest. Det står om Taqiyyah i Koranen. Om det tjener islam er det lov å lyge.

– Hva skal dere gjøre?

– Argumentere, argumentere, argumentere.

– Ikke bruke vold?

– Nei. Altså, vold, som Putin gjør med IS, ja.

– Men ikke i Norge?

– Nei.

– Er du en leder?

– Nei, jeg er mer en som prøver å finne andre som kan stå frem.

– En slags nettverksbygger?

– Ja.

– Hvem er lederne deres?

– Max Hermansen er en jeg ser opp til. Jeg beundrer ham.

Oppvåkningen
På vei ut fra frisørsalongen går jeg forbi en muslimsk kvinne og hennes datter. Begge bærer hijab. Jeg antar de er representanter for en utvikling personer som Merete Hodne frykter.

Det er kanskje ikke noen grunn til å bejuble at barn går med heldekkende hodeplagg. Men det er like bekymringsfullt at personer som Hodne ikke er ensomme sjeler. Det er lett å avfeie henne som ekstrem og uforsonlig. Men, som hun og andre sier, det er mange som støtter henne. Og gir uttrykk for det på sosiale medier. Hvor mange de er, det er vanskelig å anslå. Selv oppgir flere i disse muslimfiendtlige miljøene at de opplever å få mer støtte, at de blir flere som har «våknet» og oppdaget sannheten om islam.

Nettopp dette begrepet, «å våkne», ser ut til å være helt instrumentalt for de som tenker på samme måte som Merete Hodne. De har skjønt noe jeg ikke har skjønt. Der jeg ser en muslimsk kvinne og en datter som er dårlig integrert og svarer på en opplevelse av utenforskap med selvvalgt segregering, finnes det etter hvert tilsynelatende tusenvis av mennesker som mener at disse muslimene har kommet hit for å overta landet og gjøre Norge til en shariastat.

* Nyhetsspeilet.no er Norges ledende såkalt «alternativ» nyhetsside som er kjent for å dyrke konspirasjonsteorier.

Artikkelen er en del av en artikkelserie støttet av Fritt Ord.

Denne artikkelen bruker nå Løgnaslaget mot meg i rettssaken, nettopp for å svekke min troverdighet av at jeg konsekvent skiller mennesker fra hverandre uavhengig av etnisitet og opphav. Muhammedanere lever etter Koranen, Muhammeds liv og lære og sharialover. Muslimer har underkastet seg en Gud, eller er bare kulturmuslimer uten noe spesielt religiøst ståsted, men de kaller seg muslimer som vi kulturkristne kaller oss kristne. Altså mennesker som kan fungere hundre prosent sammen med oss, og ikke minst bidra til samfunnet på flere positive måter. De ser ikke på oss som mindre verdt fordi om vi ikke er muslimer. Dette skillet her er for meg det viktigste av alt å få frem. Altfor mange forstår ikke viktigheten av dette. Lars Akerhaug nektet tydeligvis å forstå det, samme hvor mye jeg understreket hvor viktig dette var for meg. Det er jeg uendelig skuffet over.

Jeg hadde absolutt trodd at Lars Akerhaug hadde litt medfølelse med meg som var veldig opprørt etter å ha fått knust hele tre vinduer i salongen på kort tid, i tillegg til eggekasting over hele salongen før knusingen startet.

Jeg tok skammelig feil. Lars Akerhaug var ute etter å ødelegge min troverdighet. Han hadde mye mulig et sterkt hat mot meg som person.

Jeg sa klart og tydelig i fra til han at jeg snakker konsekvent om muhammedanisme og muhammedanere nettopp for å skille de farlige fra de mindre farlige, kanskje helt ufarlige muslimene. Det nektet han tydeligvis å ta til etterretning. Han laget til og med en overskrift der det stod : «Kanskje er hun en islamhater»

Sjelden har jeg følt meg så overkjørt og feilsitert av en journalist.

Jeg tok kontakt med han og bad han endre på intervjuet før det gikk i trykken, men der var han ikke mye samarbeidsvillig, snarere tvert imot. Etter at jeg kontaktet han, laget han overskriften som virkelig understreket at han ville meg vondt rett og slett.

Da jeg hørte han skulle skrive boken for Sylvi Listhaug ble jeg kvalm og bestemte meg for å aldri kjøpe den boken. Nå er han blitt sjefsredaktør i Resett, noe som for meg kan gjøre at Resett ikke lenger er et media jeg kan respektere som jeg tidligere har gjort. Det gjenstår selvsagt å se hvordan det hele utvikler seg.

Det er ikke fritt for at jeg tenker at Lars Akerhaug var sendt av noen fra eliten for å riktig «ta rotta på meg» noe jeg vet mange før han er blitt, nemlig blitt sendt av andre for å trakassere meg. Jeg har fiender helt fra nederst til øverst, det har jeg forstått for lenge siden. Jeg er nemlig litt sjelden på den måten at «jeg tør der andre tier». Der stjeler jeg tittelen til Sylvi Listhaug som ikke har enerett på den tittelen.

«Det koster å gå mot strømmen» er tittelen på min selvbiografi, og det er så sant som det er skrevet. Det virkelig koster å gå mot strømmen. Det er ekstra tøft når en bli hengt ut og feilsitert eller misforstått med vilje av «sine egne».

Nå står rettsaken med Løgnaslaget i Lagmannsretten for døren. 18.-20. Februar 2019. I en tid da sannhet har blitt feil og feil har blitt sannhet, gjenstår det og se hvordan dette vil ende. Jeg har virkelig mine tanker om det. Uansett har jeg bestemt meg for å gå ned med flagget til topps og stå løpet ut for rettferdighet og sannhet og mot ondskapsfull mobbing. Jeg er ingen nazist, og jeg er ikke streng. En er ikke streng når en er aktivist og frihetsforkjemper. En er målbevisst og opptatt av at sannheten skal frem koste hva det koste vil. En er heller ikke nazist når en kjemper mot totalitære ideologier som nettopp muhammedanisme og nazisme for eksempel.

Det som i det minste er en sannhet er at når du ikke har mer å miste, da er det ingenting som kan stoppe deg, fra å virkelig starte kampen for sannheten for fullt.

«Kjemp for alt hva du har kjært» vil ikke få mindre betydning når en virkelig er blitt prøvd i livet.

Merete Hodne.