Petter Stordalen er en vinnertype og konkurransemann uten sidestykke. Det er åpenbart at den egenskapen har vært avgjørende i oppbygningen av hans gigantiske hotellimperium og sin like gigantiske formue. Han lever av å konkurrere, og det han begjærer av konkurranse strekker seg langt utenfor hotellbransjen.

Han konkurrerer også innen trend. Og han har en stor nese for hvilken retning trender til enhver tid blåser. I de siste tiår er det vinder, eller orkaner, av politisk korrekthet som har herjet vår del av verden – orkaner som har blåst fra toppen og ned – i form av prektige fraser om miljø, en konstruert kamp mot rasisme og en LSD lignende illusjon av at det pågår en verdensomspennende konspirasjon hvor alle hvite, heterofile menn forfordeler andre hvite, heterofile menn til å motta privilegier og toppjobber, og presse alle som ikke tilhører den befolkningsgruppen vekk fra både toppjobber og Stordalske inntekter.

På det venstreorienterte og globalistiske aktivistnettstedet Dagbladet.no, kunne vi i dag lese overskriften «Stordalen (56) raser mot hvite menn (55)».

Petter ergrer seg og raser over at Norden fortsatt styres av hvite, heterofile menn som han selv.

For det første; hva er problemet, eller har vært problemet med det? De, i Petters øyne, forferdelige hvite heterofile menn har skapt et Norden som «hele verden» migrerer til og ønsker å bo i. Finnes det noen land i verden som er mer attraktive, tolerante og mindre diskriminerende og rasistiske enn de som de forferdelige hvite, heterofile menn har ledet oppbygningen av?

I sin tale på svenske Almedalsveckan, noe som tilsvarer norske Arendals uken, var det den lave andelen kvinnelige ledere i Nordiske selskaper som var den politiske korrekte hesten han ville ri. Tidligere har han og hans kone tronet med svart belte i dobbeltmoral og hykleri, og slengt seg på det moretiktige Co2-hylekoret, hvor klimaks ble nådd da Gunhild begynte å messe om at vi må spise mindre kjøtt for å bekjempe Co2-spøkelset.

Joda, helt i orden det. Vi kan glatt slutte å spise kjøtt vi, for å gi dere bedre samvittighet, mens dere spyr ut Co2 på deres forretnings- og luksusreiser. Skulle bare mangle. Eliten først!

– Ja, jeg kjører privatfly. Men jeg kan ikke la være å jobbe for miljøet for det. Folk får bare kritisere meg. Det hadde vært mye verre om jeg ikke brydde meg om miljøet, uttalte Petter i en samtale med preses Helga Haugeland i mai.

Hva om han heller hadde sagt, – Ja, jeg bryr meg om miljøet, og skal derfor slutte å kjøre privatfly, og heller fly rutefly for å bidra med mitt.

Det Stordalen driver med er selve skoleeksempelet på projisering, altså at man overfører egne negative handlinger og holdninger over på andre, og angriper dem for i et latterlig forsøk på å lette seg selv og sin samvittighet.

Ett hvert reflekterende menneske med bakkekontakt forstår at det ikke foreligger en hemmelig konspirasjon hvor alle hvite, heterofile menn har avtalt å tildele hverandre toppjobber og andre – fra politisk korrekt hold – påståtte privilegier. For det første så er den absolutte majoriteten av innbyggerne hvite i Norden – enn så lenge – så derfor er det naturlig at den absolutte majoriteten av ledere i Norden hvite.

At det er menn og ikke kvinner som utgjør flertallet av ledere, skyldes heller ikke den påståtte konspirasjonen, men at kvinner fra tidenes morgen har prioritert annerledes. Familie, barn og hjem har instinktivt vært prioritert høyest hos kvinner siden tidenes morgen, og dette er nok et instinkt man ikke fjerner enkelt med politiske vedtak og kvoteringer. Alle ansatte ved en bedrift bør være trygge på at sin kvinnelige leder har havnet i den posisjonen, ene og alene på grunn av hennes dyktighet – ikke på grunn av politiske styringer som via kvotering har dyttet vekk en mann med bedre egenskaper.

Det som antagelig berger Stordalen fra å bli anmeldt og dømt for hets mot befolkningsgruppe, er at han er en hvit, heterofil mann selv, og derfor kan dekke seg bak å være «selvkritisk», og ikke rasistisk.

Hvordan har det blitt slik at befolkningsgruppen hvite, heterofile menn kan hetses og stigmatiseres uimotsagt og nærmest industrielt i det vestlige mainstream media og politiske miljøer, og til og med applauderes?

I USA utgjør hvite, heterofile menn også en stor del av ledere. Men en annen befolkningsgruppe som har en mye større andel nøkkelposisjoner i forhold til sin andel av den totale befolkningen, er jødiske menn.

Hvordan ville medier og det politisk korrekte miljøet reagert om Petter hadde rast mot at jødiske, heterofile menn utgjør en uproporsjonal andel av toppledere, og at jøder tildeler hverandre nøkkelroller og toppjobber?

For det første ville han blitt umiddelbart blitt fryst ut av det gode selskap. Og for det andre ville hans påstand blitt avfeid, og skjevfordelingen ville blitt forklart med jødenes dyktighet og evne til å jobbe hardt.

Så hvorfor kan vi ikke heller tilskrive hvite, heterofile menn det samme skussmålet? At vi som befolkningsgruppe er dyktige og hardt arbeidende mennesker som derfor er høyt representert i krevende og utsatte topplederstillinger?

Hvis hverken hudfarge, seksuell legning eller kjønn betyr noe som helst, hvorfor er det da et problem at hvite, heterofile menn er dyktige og hardt arbeidende ledere?

Petter Stordalen nevner at skammer seg litt når har ser sin egen datter i øynene. Ja, Petter, det har du all grunn til. Og hvem vet, kanskje plager det han at hun er hvit?