Hvorfor er Russland fremstilt som Norges store fiende?

I disse dager får man servert artikkel etter artikkel i den såkalte «etablerte pressen» der Russland fremstilles som Norges store fiende, og der omtrent alle verdens problemer har sitt opphav i Russland.

Denne Russlandfobien er ett forholdsvis nytt fenomen i Norge som til og med under den «kalde krigen» hadde en nokså god kontakt med våre naboer i øst, og det er skremmende å se hvordan våre politikere i dag sammen med en presse som marsjerer i takt nå forsøker å skape frykt og konflikt.

Norge har de siste 20 årene i stadig større grad marsjert i takt med de politiske føringene som er blitt gitt fra Brüssel og Washington, og vi har gang på gang latt oss bli trukket inn i konflikter hvor vi med mer kritisk tenkende politikere, og en mer granskende kritisk presse hadde gjort smartere i å stå på sidelinjen.

Nå ser det dessverre ut som om vi er i ferd med å følge krigshisserne i Brüssel og Washington inn i en ny stor konflikt med vårt naboland Russland, og det på bakgrunn av såkalte «beviser» om at Russland har forsøkt å drepe en spion i Storbritannia, og ett kjemisk angrep i Syria som er så svake at selv en 10 åring kan plukke dem fra hverandre.

Eksempelvis sier eksperter på nervegass fra Sveits at det ikke finnes noen beviser for at nerve preparatet den russiske dobbelt spionen Sergei Skripal ble utsatt for stammer fra Russland, og man får stadig flere indikasjoner fra Syria som vitner om at gassangrepet der var iscenesatt.

Så hvorfor ønsker vesten denne veldige demoniseringen av Russland, og hvorfor er det så viktig særlig for USA å skape dette fiendebildet av Russland som heletiden har gitt sterkt uttrykk for at de ønsker å være en del av vesten?

Noe klart svar på dette er det kanskje vanskelig å gi, men om man skal forsøke seg på en liten analyse her så må man se på makten bak makten, og hvilke politiske og økonomiske interesser som finnes der.

For det første bør man begynne å se nærmere på det nære forholdet mellom USA og Saudi Arabia, og hvordan det faktum at Russland er hoved leverandør av gass og fossilt brennstoff til EU er et problem for oljestaten Saudi Arabia.

Skulle dette forholdet mellom Russland og EU på noen tidspunkt i stor grad bli vennskapelig, og full handel av varer og tjenester mellom Russland og EU åpnes ville det fullstendig stille Saudi Arabia på den internasjonale sidelinjen ettersom USA etter 9 11 angrepene har vedtatt å bli mindre avhengig av utenlandsk olje og gass.

Saudi Arabia ville ved ett tett og godt samarbeid mellom Russland og EU fort miste mye av sin Internasjonale betydning, og avtalen mellom USA og den Saudi Arabiske kongefamilien om at så lenge Saudi Arabia tvinger alle til å handle olje med amerikanske dollar så skal USAs beskyttende hånd hvile over kongefamilien, og man skal ikke være geni for å se at den avtalen fort kan stå for fall om EU og Russland skulle bli enige om å benytte Euro i handelen av Russisk olje.

Det neste man må se på er Forholdet mellom Kina, Russland og USA der vi ser at Kina i stadig større grad stiger frem som verdens økonomiske supermakt, og der ønsket om et tett samarbeid med Russland om å bygge den «nye silkeveien» fra Kina til Europa er skremmende for USA. Her kan USA potensielt miste sitt største marked til Kina, og med ett godt forhold mellom Russland, Kina og EU ville USA i stadig større grad fremstå som «bøllen» i skolegården som stadig flere ville ha mindre med å gjøre.

Dette er kanskje de viktigste økonomiske årsakene til at Russland nå demoniseres av sterke krefter i vesten som ser på Russlands mer nasjonalistiskorienterte politiske ledelse som en utfordrer til dems politiske målsetning om opprettelsen av en globalisert verden uten grenser der folks økonomi og status skal avgjøre hvilke friheter de får beholde.

Denne globale eliten som ofte arbeider bak lukkede dører, og sprer sine tentakler langt inn i maktens korridorer både her i Norge og ellers i vesten er kanskje den mest bekymringsfulle, og skremmende årsaken til demoniseringen av Russland da det kan se ut som de ikke skyr noen midler i sin iver etter å tvinge frem ett globalt samfunn fritt for nasjonalstater.

Denne globale eliten eller «skyggeregjeringen» som man har døpt den i USA ser ut til å stå bak bevisforfalskninger for å trekke land inn i krig, de ser ut til å fremme politiske ideer som skaper sterk splid og frustrasjon i samfunnet, og de ser ut til å benytte immigrasjon som ett våpen for å «drepe» vestlige borgeres nasjonalfølelse og nasjonale tilhørighet.

I den mer politisk korrekte pressen vil man hevde at det å snakke om en global elite eller en «skyggeregjering» enten i USA eller i andre land er konspiratorisk, men den siste tiden har det til og med i mer politisk korrekte medier blitt bekreftet at det finnes en internasjonal «skyggeregjering» i USA, og den siste som åpent anerkjente dette faktum var den tidligere FBI direktøren James Comey som ifølge CNBC viser til en e-post om Hillary Clinton der man snakker om en «Skyggeregjering».

Så med alt dette i tankene kan man stille seg spørsmålet «hva gjør den norske pressen,» og norske politikere for å forhindre at Norge og norsk politikk blir trukket med i denne internasjonale «konspirasjonen» for opphevelsen av nasjonalstaten?
Svaret er ett skremmende «INGEN TING».

Tvert imot ser det ut som om journalistyrket i Norge i dag består av å være flinke repeterer som kan gjengi den informasjonen man får servert av verdens «skyggeregjeringer» uten å stille kritiske spørsmål, og at man i frykt for å miste jobben ikke stiller kritiske spørsmål til hvorvidt en sak man fremmer med en bestemt vinkling er ment å gagne mediehuset man arbeider i sine økonomiske eller politiske interesser.

Søken etter sannheten er ikke lengre en del av journalistikk yrket, og de som ønsker å formidle sannheten enten de er såkalte «ekte» journalister med et diplom fra en skole eller er såkalte borger journalister så skal de også demoniseres ved bruk av ord som «falske nyheter», «konspirasjonsteoretikere» osv.

Sannheten er ikke lengre noe man forsøker å formidle i dagens «etablerte presse», og journalistene anser seg ikke som moralsk forpliktet til å granske sine kilder, stille kritiske spørsmål og formidle sannheten til sine lesere. Nei i dag handler det KUN om å gjøre en jobb for så å kunne dra hjem klokken 1600 for å se siste episode av en eller annen TV serie på Netflix.

Å utfordre den globale eliten kommer med en stor pris, og den prisen er ofte å bli stemplet som rasist, høyrepopulist, islamofob eller konspiratorriker etterfulgt av en oppsigelse, og uthengning i den politisk korrekte pressen.

Det er nå opp til folk selv å søke sannheten blant de mange informasjons tilbyderne som finnes der ute, og det er en vanskelig jobb som krever mye tid og resurser noe som gjør at veldig få av oss tar seg tid eller bryet, og heller lener seg tilbake i godstolen med en kopp te for å se neste episode av favoritt serien fra Netflix.

Dersom du virkelig bryr deg om sannheten, men kanskje ikke orker gjøre alt arbeidet med å finne den selv så kan Rapport-X være et alternativ du kan benytte for å finne den, men du bør også være kritisk til våre artikler slik du bør være til alle andre medier som finnes der ute.

Vær våken og ikke la deg lure, og ikke la demoniseringen av Russerne bli en sannhet for deg før du har satt deg ordentlig inn i hva denne politiske kampanjen mot Russland omhandler da den kan føre til katastrofale følger for hele menneskeheten.

Annonser

About Jan Ivar Hansen

Webadministrator

View all posts by Jan Ivar Hansen →

One Comment on “Hvorfor er Russland fremstilt som Norges store fiende?”

Comments are closed.