For ni år siden foreslo Fremskrittspartiet å opprette asylmottak i Afrikanske land for å begrense asylstrømmen til Norge. Dette begrunnet med at det er kun ca. 10 prosent av alle asylsøkerne i Norge som oppfyller kravet om asyl. Og nå etter at Arbeiderpartiet har kommet med den samme ideen, som de selv kritiserte Fremskrittspartiet for ni år siden for å nærmest være umenneskelig, dreier diskusjonen seg i det offentlige rom for det meste om hvorvidt Arbeiderpartiet har inntatt en stiling til noe de tidligere har kritisert Fremskrittspartiet for. Dette er en farlig avsporing.

For mange afrikanere, med eller uten oppfylte krav til beskyttelse, er det et voldsomt strev å komme seg til det forgjettede Europa. Likevel har det i det siste årene strømmet inn millioner av både flyktninger, immigranter og lykkejegere til europeiske land. Dette altså på tross av at statistisk sett oppfyller bare omtrent 10 prosent av dem kravene for asyl – noe de eller fleste vet før de setter ut på ferden. Det vil si at det er millioner av afrikanere som vurderer den strevsomme og dyre ferden som forsøket verdt i håp om å trekke «vinnerloddet» og få sikret seg asyl og oppholdstillatelse, med de velferdsgodene det innebærer.

Min intensjon er ikke å angripe disse menneskene, for kanskje ville jeg prøvd det samme selv, hvem vet. Men å opprette norske asylmottak i Afrikanske land som et grep for å begrense asylstrømmen til Norge, kommer til å vise seg å være et feilvurdering av dimensjoner.

Med tanke på signaler fra EU og andre globalistiske krefter om at det forventes hundrevis av millioner av afrikanere som de nærmeste årene vil sette kursen mot Europa, vil et slikt grep bare gjøre veien adskillig kortere for dem, spesielt for de grunnløse asylsøkerne som forsøker å lyve til seg asyl med å blant annet file vekk fingeravtrykk, kaste ID-papirer og pass, og lyve på seg en forhistorie og opprinnelse som ikke stemmer.

De som virkelig trenger beskyttelse vil med dagens system uansett gjøre det de kan for å komme seg unna faresonen, så la oss holde dem unna denne saken. Men om man setter seg inn i situasjonen til dem som vet de ikke har krav på beskyttelse, altså den største mengden av potensielle asylsøkere, så er ikke terskelen høy for å «gå rett over gata» i sitt eget land for å søke asyl i Norge. Det kan i mange tilfeller være så enkelt og så lokalt at det vil nesten være for dumt å ikke i hvert fall prøve. Man tar bussen eller kanskje bare sykler til sitt lokale «norske» asylmottak, uten ID og med fingeravtrykk filet vekk morgenen før de dro, i håp om å vinne lotteriet. Hvorfor ikke prøve? Den tidligere naboen Ali greide det jo, og han kommer jo tilbake på ferie med NAV-penger som er like store som flere årslønner der nede. Og går det ikke, så neivel, jeg prøvde jo. Og det eneste jeg tapte var noen kalorier på sykkelturen til asylmottaket.

Det er for meg ingen tvil om at disse asylmottakene vil bli oversvømt og nedrent øyeblikkelig. Og hva skjer så? Norske myndigheter må bruke milliarder av skattepenger for å grundig gå igjennom dette havet av grunnløse (ikke alle) asylsøknader, hvor bevisbyrden ligger på norske myndigheter for å motbevise at den og den personen er den han/hun sier de er. Og for en familie er det bare å sende et av sine barn som enslig mindreårig asylsøker, så får det barnet garantert asyl med den påfølgende familiegjenforeningen for resten av gjengen.

Tenk også på alle de med bart og skjegg som har jukset til seg asyl som «asylbarn» de siste årene, intenst beskyttet av Trine Skei Grande og andre som er svake for disse unge mennene, hvor lett, enkel og kort veien blir for dem. Og det er ingenting som tilsier at det blir noe vanskeligere for dem å lyve til seg asyl på et mottak der nede i forhold til her i Norge. Og deretter har vi en ny runde gående der hvor disse «asylbarna» søker familiegjenforening med sine koner og barn.

Slik debatten føres nå er vi i ferd med å gå i to feller:

Den ene er at det hele kommer i skyggen av en skyttergravskrig mellom AP- og FrP- tilhengere, om AP hermer etter FrP, noe, som distraherer folk til å krangle om hvem som fikk denne «gode ideen» først.

Den andre er at folk kan lures til å tro at det å legge asylmottakene i nabolagene til afrikanere som drømmer om et liv i Europa med de medfølgende velferdsgoder, virkelig vil føre til at færre av dem vil forsøke på denne måten, fremfor den lange ferden gjennom Afrika, over Middelhavet og gjennom flere europeiske land frem til Norge.

Jeg er stygt redd for at spillet går sin gang; AP og FrP krangler som busta fyker over hvem som har sagt hva, og i hvilken grad forslagene er like, etter mye politisk drama presses forslaget gjennom, innvandringsmotstanderne jubler, for så å sitte overraskede og skuffede igjen når de oppdager hvordan det ble i praksis.

Selv om mange asylsøknader vil bli avvist i Afrika med dette forslaget, vil likevel antallet asylsøknader bli så enormt at kostnadene med å behandle disse blir voldsomt dyrt, og i tillegg blir lagt flere i sum sendt til Norge.

Nå har du lest dette. Ikke si at du ikke ble advart.