I boka «Tro på tvers» utforsker forfatterne – den muslimske «skautforsvareren» Bushra Ishaq og kristenteologen Sunniva Gylver – både sin egen og den andre sin tro.  Ifølge Den Norske kirke er dette den første kristen-muslimske andaktsboka i Norge.

Til Dagen sier Sunniva Gylver, som blant annet er prest i den norske kirke, tidligere programleder, trosformidler og forfatter: «Boka ønsker å bidra til å styrke samtalene om tro og trosidentitet midt i mangfoldet». Gylver legger med et lurt smil til at hun anser boka for en liten verdenssensasjon.

Sunniva Gylver har også tidligere begått sensasjoner, som da hun i 2006 ble den første kvinne til å tale i en norsk moské. Med sin utradisjonelle framtoning framstår Gylver nærmest som multikulturens yppersteprestinne.

For Sunniva Gylver synes veien kort fra Kirkens korridorer til feminisme og politisk forkynnelse, som for eksempel da hun til Kirkens Nødhjelp uttalte at Donald Trump var i ferd med å kuppe troen hennes.

Kirken avkristner seg selv

Like «åpne og inkluderende» som Gylver og andre raddisteologer i sin prestegjerning agerer, like fremmedgjorte blir det norske folks forhold til Kirken. Hva skal en si om en Kirke som avkristner seg selv gjennom vekselsvis stilltiende og åpenlys aksept av blant annet homoekteskap og fosterdrap?

Den norske kirke tufter ikke lenger sin ånd og sitt virke på kristendommen, men på en blanding av humanisme og kommunisme – kun med et tynt kristenferniss for de statlige bevilgningers skyld. Den norske kirke har blitt et innhult rammeverk for et ormebol som i dag langt fra representerer Gud, men… – det motsatte.

Når Gylver lefler med islam og sin tolerante multireligiøsitet spør vi; hvor ble det av Bibelens første bud: «Du skal ikke ha andre guder enn meg.»?

Hvordan kan Sunniva Gylver som kvinne og prest stå og sensasjonsforkynne den kristne læren når Skriften vitterlig sier i 1 Tim 2,11-12: «En kvinne skal ta imot læren i taushet; hun skal underordne seg. Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer, heller ikke å være herre over mannen; hun skal være stille.»

 

Kilde: Dagen