Når det gjelder Mulla Krekar sier Meling at han har sin ytringsfrihet som alle andre. Når det gjelder undertegnede påstår han at jeg er veldig farlig fordi jeg tar avstand fra den totalitære draps ideologien muhammedanisme og dens politikk sharia. Dette er rett og slett komisk latterlig men ikke minst veldig alvorlig.

Den kurdiske forfatteren Mariwan Halabjaiy, som lever i skjul i Norge på grunn av drapstrusler, anmelder nå  Mulla Krekar for å oppfordre til vold i et nytt videoprogram.

Advokat Brynjar Meling forsvarer  denne mannen med nebb og klør. I Lagmannsretten der han forsvarte Løgnaslaget pekte han på meg og sa : » Hun der, hun er livsfarlig «.

Hadde jeg ikke vært så sjokkert da han sa dette, hadde jeg nok sprutet ut i latter der jeg satt i vitneboksen, grillet av fem såkalte humorister, i tillegg til deres usedvanlig dyktige advokat Brynjar Meling. Ja jeg sier dyktig, for å kunne være så gjennomført drittsekk som denne advokaten Brynjar Meling er i stand å fremstå som, ja da må du være dyktig, svært dyktig.

Mange har kanskje fått inntrykk av at jeg ikke besitter hverken humor eller selv ironi, noe som er helt feil. Jeg har selvironi til tusen, men jeg er blitt allergisk mot satire. Jeg har derimot humor på andre arena og i andre situasjoner.

Jeg for min del kan ikke skjønne hvordan en mann som har vokst opp i en kristen familie, med foreldre som er godt likt av mange mennesker, vi bor tross alt i samme Fylke, og jeg vet om flere som kjenner hans bakgrunn, kan se seg selv i speilet om morgenen.

Tenk å bruke dagene sine på å være forkjemper for at en muhammedaner av kaliber som Mulla Krekar skal kunne fortsette å spre sin eder og galle, spre sharia her hjemme i Norge, mens han bruker like mye energi på å kjempe imot ytringsfriheten til egne landsmenn og kvinner.

Når det gjelder Mulla Krekar sier Meling at han har sin ytringsfrihet som alle andre. Når det gjelder undertegnede påstår han at jeg er veldig farlig fordi jeg tar avstand fra den totalitære draps ideologien muhammedanisme og dens politikk sharia. Det er rett og slett komisk latterlig, men ikke minst veldig alvorlig.

At en mobbegruppe skal få lov å komme unna med å kalle meg for nazist, og til og med advokaten får presset seg inn på min private Facebook profil, med dommeren sin velsignelse, for å lete etter beviser, er ikke ikke mindre enn sjokkerende. Å stemple noen av sine egne feilaktig som nazist, er ikke noe annet enn ren ondskap og rasisme fra nettopp sine egne.

Den 24.- 26. September kommer saken opp i Lagmannsretten. Jeg anket dommen fra Tingretten hvor dommerne konkluderte med at » de mente bare streng frisør nazi «. Meling og Løgnaslaget «spilte på to hester» : De prøvde først å finne beviser på at jeg hadde samarbeidet med nazister, noe de ikke klarte selvsagt, og det måtte også dommeren medgi.

Var det ikke mulig å felle meg som en ekte nazist , så skulle de hvert fall kunne felle meg på at jeg var streng frisør, noe som heller ikke stemmer, og det tror jeg alle kundene mine kunne skrevet under på. Jeg bryr meg om kundene mine, og jeg er et servicemenneske, selv om jeg tar helt og klart hundre prosent avstand fra totalitære symboler som hijab og nazisymbol. Det er min menneskerett og har ingenting med streng å gjøre. Det har med en personlig overbevisning, like sterk som om folk for eksempel velger å tro på en Gud.

Jeg har flere ganger sagt at jeg ikke har problemer med om folk tror på en Gud eller ti. Jeg har problemer med folk som promoterer sharia og nazisme blant andre. Jeg har alltid tatt klart avstand fra nazisme og gjør det fortsatt.

Noen mener at jeg ikke burde ta det så seriøst om en revygruppe sprer om seg med løgner om meg. De med det….Hadde de vært i mine sko, vært mor til fire barn, fostermor, yrkeskvinne og politisk aktivist, så tror jeg de også hadde slitt med å svelge dette uriktige og grusomme stempelet.

Da jeg stilte i Larvik debatten hadde jeg nettopp fått vite at jeg ikke lenger kunne bli fostermor fordi jeg ikke betalte boten på 8000,- og for at jeg var så mye i media. Advokaten jeg hadde da, Linda Ellefsen Eide fikk heldigvis stoppet den bestemmelsen.

Nettopp derfor var jeg veldig opptatt av å fremstå som empatisk og forståelsesfull overfor Malika Bayan, og ikke for krass, rett og slett av redsel for at jeg igjen skulle miste retten til å være fostermor til et barn i nær relasjon. Fosterbarnet vårt ville da blitt plassert utenfor familien, om det ikke kunne bodd hos oss.

Dette har jeg ikke fortalt om før, nettopp fordi jeg har vært redd barnevernet. Jeg har måttet tåle mye motstand fra mine egne meningsfeller for at jeg var så snill mot hun som hadde forårsaket så mye «stress» for meg. Det var altså en grunn til det, mer enn at jeg hadde en viss form for medfølelse for henne, nettopp fordi jeg bet på hennes skuespill. Hun har forårsaket mye lidelse for andre enn meg med sine skuespillertalenter, men det er en annen historie.

Selvsagt burde jeg fått frem mer av det politiske budskapet når jeg endelig hadde anledning, og var på nyhetskanalen i beste sendetid, men der og da var det en annen sak som jeg så på som viktigere. Helt klart var det mange som ble skuffet, og det forstår jeg. Jeg kunne vært krassere og enda mer tydelig, det er helt klart, men alt er ikke enten sort eller hvitt, det finnes nyanser, og her er svaret på hvorfor jeg oppførte meg som jeg gjorde under dette intervjuet.

Noe jeg hadde bestemt meg for i løpet av sendingen, var å stå opp for Fjordmann og den urettmessige landsforvisningen han opplevde og enda til dels opplever, enten det passet inn i debatten eller ikke. Det klarte jeg å få med, bare puttet det inn der på slutten, og da ble sendingen veldig raskt brutt, tilfeldig eller ikke. Er det noen som virkelig fortjener økonomisk oppreisning fra staten Norge så er det nettopp han er min oppriktige mening da og nå.  

Fra min blogg.