7,3 millioner brukt på «maasaiaenes bibelfortolkning» de siste fire år. Vel anvendte skattekroner?

Professor Knut Holter ved VID vitenskapelige høyskole har ledet et prosjekt om folkelig bibelfortolkning hos maasaiene, en befolkningsgruppe på ca. 1,6 millioner i Tanzania og Kenya. Prosjektet er hovedfinansiert av Norges forskningsråd og har involvert fire forskere over fire år. De siste fire årene har dette kostet norske skattebetalere 7,3 millioner kroner.

Pengene til dette prosjektet er tildelt fra Forskningsrådet, som har som en av sine hovedoppgaver å gi regjering og departementer råd i forskningspolitiske spørsmål.

Holter har over en fireårsperiode blitt tildelt 7,3 millioner for å forske på: «Potensialer og problemer med populær inkulturasjon hermeneutikk i Maasaisk bibelfortolkning». Et tema som bare rent hypotetisk har interesse eller nytte for en mikroskopisk andel av det norske folk.

Hvilke prosesser som har fremkalt nødvendigheten av dette millionprosjektet, vet vi ikke, men det er nærliggende å tro, ut ifra en kollektiv politisk korrekt tankegang og politiske globalistiske strømninger, at dette er en måte å betale seg vekk fra en europeisk skyldfølelse fra tidligere kolonisering og utnyttelse av afrikanske land, begått av enkelte europeiske nasjoner.

Og selv om Norge aldri har kolonisert noen afrikanske land, er det da at vi nordmenn har felles hudfarge med de land som har gjort det, for generasjoner siden, som har utløst dette avlatet av et prosjekt?

Kanskje gir Holters uttalelse en pekepinn om dette?

– Religion er en fullstendig integrert del av samfunnet i de fleste landene i Afrika, det religiøse er mye mer innvevd i samfunnet enn i Europa. Religion har hatt en positiv virkning på frigjøring og utvikling. Men historisk har religion også vært brukt som maktmiddel for undertrykking og marginalisering av folkegrupper, slik maasaiene har vært utsatt for.

Et annet relevant spørsmål:

Vi blir hele tiden overøst med hvor flott det er at vår egen kultur blir influert og påvirket av impulser utenfra, og med en fremmedkulturell innvandring som også preger dreiningen av vår kultur med sitt «mangfold». Er det da bare for oss at denne påvirkningen skal være positiv, og tvert imot negativt når afrikanske land, kulturer og folkeslag har blitt påvirket av det samme?

Holters uttalelse indikerer at det er ulike standarder for hvordan afrikanske folkeslag kontra europeiske har godt av fremmed influering:

– Afrikanerne trenger sin egen bibelvitenskap, med sine egne fortolkningsrammer. De må rive seg løs fra bibelfortolkninger som har hengt seg fast i en vestlig/europeisk referanseramme.

Kanskje det også burde forskes på hvordan nordmenn skal lage sin egen versjon av kebab, for å rive oss løs fra den tyrkiske oppskriften og dens «fortolkningsrammer» også, om vi skal følge Holters, Forskningsrådets og deres politiske oppdragsgiveres logikk

Kilde: Vårt Land.

Har du meninger om saken, benytt vårt kommentarfelt.