Faren sa til henne før han døde, at om du blir gravid kommer barnevernet til å forfølge deg, og anklage deg siden du har vært i barnevernet sine klør i tretten år. Han sa du må aldri stole på barnevernet, og han fikk rett.
Slutten av del 1: «Celestine løftet begge armene sine mot meg, og han var var virkelig opprørt, da de holdt han tilbake. Jeg prøvde å informere dem om rutiner rundt måltider, sove-tider, og lignende, men de sa at han ville spise når de gav han mat og at han la seg når de la han i sengen, de visste tydeligvis hva som var det beste for barnet. De var ikke interessert i å høre om rutiner han var vant til, så det beste for barnet må være en spøk.
Da vi satte oss inn i bilen, kunne vi ikke tro at det vi nettopp hadde opplevd faktisk hadde skjedd. «
Del 2.
Advokat
Jeg ringte rundt for å finne en god advokat. Hvordan kunne dette skje?
Jeg ble anbefalt en advokat og ringte han.
Advokaten jeg ringte bad Adrian sende en sms til Monica Rypes ( barnevernet) og fortelle henne at han skulle signere så raskt han kunne, siden han nå hadde vært i Statene. Dette var nå en krisesituasjon.
Bestemor Liz
Helt ut av det blå handlet barnevernet, uten at jeg var informert i det hele tatt. Hvordan er dette mulig?
Jeg hadde møtt Kirsten Bjerke og Åshild Lad ( barnevernet) flere ganger for 20 år siden. Jeg har utdannelse, har vært rådgiver for et advokatkontor og jobbet med barn i en årrekke.
Har de nok utdannelse til å kunne forsvare denne handlingen på noen som helst måte?
Barnevernet brukte 2,5 uker på å melde denne saken inn til Fylkesnemnda, noe som er veldig uvanlig. Jeg fikk tak i min egen advokat, som forsvarte mine rettigheter, siden jeg var lovlig oppført formynder for Celestine.
Det er en rettighet alle mennesker har ifølge EMK artikkel 8.
Fykeskommunen brydde seg ikke engang med å svare på advokatens brev, så saken gikk videre uten Linn eller meg som parter i saken, noe som var feil i følge EMK og internasjonale lover. Vi satte oss i mot dette, for nå gikk barnevernet inn for å ta full omsorg over Celestine.
Igjen var dette en sak for Fylkeskommunen, som nektet meg mine rettigheter. Vi fikk aldri noe svar. Dette vil jeg si var et fryktelig overtramp mot meg, siden det gikk utover meg så direkte. Adrian sin advokat spurte til og med da saken startet, hvordan dette kunne skje, men vi ble bare fortalt at Fykeskommuneledelsen skulle se på det. Jeg hørte aldri noe, men advokaten min fortalte meg at de hadde prosedert mot meg fra klokken 9 om morgenen til klokken 14 på ettermiddagen, uten at jeg var en del av dette.
Barnevernet kidnapper barn.
Etterhvert spurte barnevernet fostermoren om hun ville adoptere Celestine. Ingen gjorde noe for å stoppe dette, fostermoren svarte ja.
Hvordan er dette mulig? Hvordan kan barnevernet la dette skje?
Barnevernet hevdet at Celestine bodde i Norge, men vi kunne bevise at dette var feil. Jeg tok kontakt med politiet i Sverige og meldte Celestine kidnappet av barnevernet i Norge. Politiet fant i registeret sitt at Celestine var født i og bodde i Sverige. Han hadde aldri bodd i Norge. Vi hadde også bevis fra Helsemyndighetene i Hagfors, Sverige.
Disse dokumentene, pluss opplysningene angående verge hvor jeg var blitt godkjent som foster mor for mitt barnebarn i Sverige, ble gitt til barnevernslederen som bevis, men hun godtok ikke disse bevisene.
Hvordan er dette mulig?
Til og med dokumenter fra den svenske rettsstat, som beviste at Celestine ble tatt godt vare på av meg var ikke nok. Den svenske rettsstat, helsemyndighetene eller svensk barnevern ble ikke tatt i betraktning i Norge.
Jeg kunne bare ikke tro at dette skjedde. Dette er veldig bekymringsfullt med tanke på våre internasjonale lover, at Norge kan ignorere Sverige sine lover på denne måten.
Barnevernet beskyldte oss for å ikke ha leker i leiligheten, og at leiligheten var for liten. Men gutten bodde ikke i denne leiligheten, og de fleste lekene hans var i Sverige hvor han jo bodde.
Min sønn Adrian
Min sønn hadde en alvorlig ulykke på et golfkurs, da han var omtrent 12 år gammel. Han fikk noen varige skader, og vi prøvde å hjelpe han, gjennom skolesystemet og PPT, men han ble aldri hørt. Dette skjedde over noen år, at han ikke ble hørt og han utviklet en aggresjon mot mennesker. Han gikk på et sinne-mestring kurs, lærte å beherske seg, og lærte å akseptere den situasjonen han var i.
Han fikk et diplom i «Mindfullness» og det gikk strålende med han i flere år etter dette.
Barnevernet fikk tak i dette og brukte det mot min sønn. Dette provoserte han selvsagt, noe som ble brukt mot han senere. Men de klarte ikke vippe han av pinnen flere ganger og jeg var stolt over at han hadde lært seg å kontrollere sitt sinne.
Å foreslå en adopsjon, så tidlig, til og med før Tingretten, er etter min mening, ondskap satt i system. Politisk ondskap. Et klart brudd på loven.
Saken var ikke i retten før August 2017. De endret til og med adresse på Celestine, bestemte at han var en norsk statsborger, og ga han pass, uten foreldrenes samtykke allerede i Desember 2016.
Adrian er en britisk statsborger, som hans far og bror, og dette er en kriminell handling ifølge norsk lov.
Adrian fikk et arrogant brev angående dette, hvor de informerte hva de hadde gjort. Dette var også en provokasjon. De overtrådte det internasjonale ansvarsprinsipp i både Storbritannia og Sverige.
Linn, moren til Celestine, hadde fortsatt svensk adresse. Det skulle være opp til foreldrene å bestemme hva slags statsborgerskap Celestine skulle ha, ikke barnevernet.
Dette er hvordan barnevernet arbeider, og dette er hvorfor det norske folk er opprørt over barnevernet. De finner på historier, etter hvert, for å kunne forsvare at de tar barn, og de bryr seg ikke om at barna blir mentalt skadet av deres handlinger. De konstruerer i tillegg historier etter besøk som er uten mening.
Barnevernet innrømmer aldri feil, de er for arrogante til det.
Vaksine
Etter å ha besøkt sin sønn hos barnevernet, fortalte Kirsten Bjerke Adrian at de ville vaksinere Celestine etter norsk standard.
De fikk et brev fra Adrian, som også ble sendt til Tingretten, der det ble fortalt både barnevernet og Tingretten at Celestine ikke hadde reservert seg fra vaksine og at vi derfor ikke visste om han hadde blitt vaksinert eller ikke. Dette viser hvordan barnevernet med den norske stat i spissen bryter loven til stadighet. Hverken barn eller voksne borgere har noen beskyttelse under loven, ikke engang EMK.
Arroganse
De gjør akkurat det de vil, i trygg forvissning om at de bryter loven. De viser en arroganse jeg aldri før har sett. Det er i mot all sunn fornuft. Domstolen spurte aldri etter beviser fra barnevernet. Domstolen tar alt for gitt, samme hva beskyldningene er. Domstolen har ingen bemerkninger, selv om det er bevist at barnevernet gjør feil.
Barnevernet vinner
Som de gjør i 92 % av alle barnevernssaker?
Dette er en statistikk som viser korrupsjon og menneskehandel. Mindre enn en av ti saker går i favør av familien. Fylkesnemnda og barnevernet er administrative organer fra samme land. Dette er skremmende.
Se brev angående dette, til Fylkesnemnda og Barnevernet ( dokument av vaksine)
Hver andre uke
Annenhver uke hadde jeg lov å møte mitt barnebarn, en time, sammen med Adrian, og rapporten viste at mitt barnebarn var travelt opptatt med å være rundt meg. Dette er naturlig vil jeg si, han hadde tilbrakt mye tid med meg, størstedelen av hans liv faktisk. Vi så at barnet hadde blåmerker langs siden av ansiktet sitt. Vi lurte på hva som skjedde for han ble gradvis verre.
-De fortalte oss at fostermoren ikke klarte å få Celestine til å sove om kveldene, at han var i sin egen lille boble, stanget hodet i veggen, lengtet hjem, tenkte på meg og Adrian, lengtet og led.
Han ville ikke gå til fostermoren å få trøst, han ville ikke leke med andre barn i barnehagen. Noen ganger slo han hodet sitt i bordet, gulvet og veggene. Han skadet seg selv med sin lille knyttneve i ansiktet.
Som spesialpedagog gjenkjente jeg symptomene av Posttraumatisk stresssyndrom. Jeg ble veldig bekymret, men barnevernet gjenkjente ikke dette. Siden Celestine ble veldig opprørt etter hvert besøk, tvang barnevernet Adrian og Linn til å ekskludere meg, om de ønsket å fortsette å møte sin sønn. Dette er moralsk feil, ifølge advokaten….og grusomt gjort mot barnet.
Jeg leste i et brev fra Tingretten, hvor barnevernet instruerte at jeg ikke skulle ha noen rettigheter i denne saken.
Og hvorfor var ikke jeg en av partene som hadde rettigheter når det kom til omsorgen for mitt barnebarn? Det var jeg som hadde hatt omsorgen for han, ikke Adrian og Linn. Og som nevnt tidligere, De svenske Helsemyndighetene mente Celestine ble godt ivaretatt hos meg.
Et annet spørsmål er, hvorfor de laget en sak mot hans foreldre, så lenge de ikke hadde ansvaret for han? Celestine hadde bodd med meg nesten hele sitt liv. Til og med den dag i dag har jeg fremdeles ansvaret for han, for de laget aldri en sak mot meg før barnevernet tok han. Ser du problemet her?
Og jeg må sitte på sidelinjen, se på dette faktum, at barnevernet gradvis ødelegger mitt barnebarns psykiske helse. En liten gutt som var glad og smilte, og stolte på folk før han ble kidnappet. Hvordan kan det være sånn at barnevernet skal fortelle Tingretten hva de skal gjøre? Hva kan vi gjøre?
Dette er også brudd på EMK sin paragraf 3. I Høyesterett §4,19 4. ledd, står det at det biologisk prinsipp skal følges så langt det lar seg gjøre.
Selv om Linn hadde bevist at hun ikke brukte narkotika i svangerskapet, la de skylden på henne og påstod hun hadde brukt narkotika under svangerskapet, og at det var årsaken til hvordan Celestine oppførte seg nå. Dette fortalte også barnevernet til PPT og BUP, da de bad om assistanse for Celestine.
Menneskehandel
Barnevernet får 150.000 Euro per barn dei tar, og de har venteliste for små barn, spesielt nyfødte barn. Dette er menneskehandel i stor stil.
Fosterfamilier får 3000 Euro++ i mnd.
Akuttplasseringsfamilier får 6000 Euro+
Er ikke dette menneskehandel ?
Hvorfor opplevde ikke jeg en eneste natt der Celestine ikke sov? Hva har skjedd med han? Er separasjonen fra meg og hans far årsaken til dette? Lengter han seg syk etter oss? Jeg har så mange spørsmål jeg ikke vet svarene på at det gjør meg syk. Alt jeg vet er at Celestine har endret seg, og det er ikke til det bedre. Hva kan jeg gjøre? Skal jeg bare reise og hente han? Etter loven skal jeg jo ha rett til det….
Et annet spørsmål er hvorfor barnevernet kom til en adresse i Hønefoss, så lenge Adrian var registrert på en annen adresse? Dette var et helt klart brudd etter EMK artikkel 8. Dette var den første gangen jeg var i Norge med Celestine, at jeg hadde en bil, og jeg er sikker på at vi ble holdt øye med av det lokale politiet. Det er lett for politiet å sjekke nummeret på en bil, og når barnevernet var på min adresse kjørte politiet opp og ned gaten.
Her er noen andre spørsamål: Har politiet lov å assistere barnevernet, når saken er sivil, ikke kriminell? Er ikke politiet sin jobb å passe på at mennesker ikke blir harselert med og misbrukt av Staten? Finnes det ikke noen retningslinjer for dette?
Finnes det ingen beskyttelse for mennesker lenger?
Finnes det ikke noen lover mot sånne ting? Er ikke dette diktatur, når mennesker ikke lenger kan klage over slike saker? Ligner ikke dette på styrende teknikker, visse metoder, slavemetoder, offentlige diktaturmetoder?
Dette er virkelig noe vi alle nordmenn bør være bekymret over. Det er skremmende hvordan Norge har utviklet seg til å bli, uten at den vanlige mann eller kvinne i gaten har merket så mye til det. Vi trodde vi hadde demokrati, men vi er på god veg mot en totalitær stat.
Basert på en løgn
Igjen spurte Adrian sin advokat etter rettighetene mine, men fikk et brev tilbake der det stod at jeg kunne ikke får det, fordi jeg ikke hadde spurt etter dem før. Så de nektet meg mine partsrettigheter basert på en løgn. To ganger hadde jeg spurt etter mine rettigheter, jeg hadde tatt kopi av begge brevene.
Første gangen var i akuttsaken og den andre gangen var det da overføringen skjedde. Så en annen ting å være urolig for: Dette er også et brudd på EMK artikkel 8. Vi sitter her med to brev som beviser at barnevernet lyver, to brev, som domstolen ikke bryr seg med å svare på. Det er bare et spill for galleriet.
I Tingretten, kom Linn med sin advokat, og han sa til retten at hun ville at barnet skulle returneres til meg, som jo hadde ansvaret, men de hørte ikke på henne. Så foreldrene tapte igjen, og nå er saken sendt til Strasbourg. Min advokat har også sendt saken om å la meg få være en inkluderende part.
Ondskap
For to uker siden, fortalte advokaten til sønnen min at barnevernet ville adoptere bort Celestine uansett denne sommeren. Dette må aldri skje. Dette er imot barnekonvensjonen, hvor det står at barnet har rett til å bli kjent med sin biologiske familie, og til å kjenne sin opprinnelse. Alt dette er fullstendig absurd og galt.
I følge den norske loven står det at barnevernet ikke kan ta ansvaret for et barn som bor i et annet land, og det er akkurat det de nå har gjort.
Celestine vart født og bodde i Sverige.
Dette er ikke bare et forferdelig maktmissbruk, det er også brudd på loven §261 angående adopsjon.
Barnevernet har ikke fulgt landets egne lover, med å undersøke hjemmet og familien før de bestemmer seg for å fjerne et barn. I følge loven, skal alt være prøvd før de bestemmer seg for å fjerne barnet.
- For å unngå traume
Så… hvordan kunne de gjøre dette? Celestine bodde i Sverige. Norge hadde ikke rett til å gjøre dette. Ingen jurisdiksjon fra Sverige.
Alle dokumentene jeg har tilgang til viser at hele saken er korrupt.
Fylkeskommuneledelsen har visst helt fra starten av, at jeg har omsorgen for mitt barnebarn, det samme gjorde barnevernet. Dette er dokumentert.
Barnevernet løy i retten, sa at Celestine bodde i Norge, så de kunne bruke §4-12 i barnevernsvirksomheten, selv om jeg kunne bevise det motsatte. Selv om det svenske politiet tok en kopi som jeg gav til retten. Se også avtalen med helsemyndighetene måneden før Celestine ble kidnappet av det norske barnevernet.
Hvordan er det mulig at det norske systemet kan overkjøre den svenske forvaltningsdomstolen på denne måten?
Forvaltningsdomstolen i Karlstad, Sverige droppet jo saken omgående.
Barnevernet fikk papirene i Januar i Norge. Hvordan kan de overkjøre retten bare fire måneder etter? De har undervurdert det svenske barnevernet og helsemyndighetene uten at det får konsekvenser.
Er ikke dette arroganse?
Er dette lovlig?
Det norske systemet har blitt lov løst og totalitært. Folk har ikke lenger beskyttelse under loven i dette landet. Stemmen deres teller ikke.
Det nye systemet har bygget seg opp, så du mistet deg selv i denne labyrinten innenfor barne- og Likestillings departementet hvor din integritet og beskyttelse ligger under loven.
Selv barnas ombudsmann, som skal beskytte barna, sørge for at barna får sine rettigheter innfridd, er under Barne- og Likestillings departementet, ikke under Justisdepartementet, der det skulle vært.
Hele systemet er nå infiltrert.
Hvis ikke noe blir gjort vil dette diktaturet få fritt spillerom og dermed bli en realitet i fremtiden for oss alle, ikke lenger dette såkalte demokratiet det stadig snakkes så fint om.
Dette må stoppe. Denne saken burde bli henlagt, i følge det internasjonale lovverket.
Norge kan ikke sende tre brev med bekymring, etter å ha fått bevist i svensk rett at det ikke er noen grunn til bekymring i det hele tatt.
Vår sak er ulovlig fra ende til annen.
Denne saken burde vært en ikke sak. Celestine er under svensk jurisdiksjon, det er så enkelt som det. Det svenske barnevernet brukte tre måneder på å undersøke denne saken, det halve av det norske. Norge kidnappet han. Hva er dette for noe?
Dett er er alvorlig og vil som tidligere nevnt bli sendt til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
Internasjonal media skriver om situasjonen i norsk barnevern.
La hele verden må få se hvordan Norge behandler sitt folk. Korrupsjon, forbrytelser gjort av den norske stat, menneskehandel og folkemord.
Barn og foreldre begår selvmord hver dag på grunn av barnevernet, og hele verden må få vite dette.
Linker og informasjon til kommentarene har bestemoren til Celestine, Liz Lamey.
Kilde:
Alternativ Media® 