I desember underskriver den norske regjeringen med all sannsynlighet FNs «Global Compact For Safe, Orderly And Regular Migration» (GCM). Dette uten en skikkelig debatt i forkant i massemedia. Vi takker Document og Resett for å ha gjort sitt for å sette saken under et visst offentlig lys.

Avtalen som med stor sannsynlighet blir signert i desember, starter med en generell innledning som kort sagt forklarer at GCM er forankret i og bygget på de ulike generelle eksisterende internasjonale avtaler og intensjoner som omhandler menneskerettigheter. Altså et pent innpakningspapir som alle kan svelge, og ingen kan si generelt nei til.

Etter en innledning og noen punkter hvor dokumentet nærmest formelt sier at slaveri, trafficking spesielt med kvinner og barn osv er noen uting som ønskes bekjempet, heves mitt øyenbryn for første gang når jeg leser punkt 4:

«Flyktninger og migranter har krav på de samme universelle menneskerettigheter og friheter , som alltid må respekteres, beskyttes og oppfylles. Derimot er flyktninger og migranter ulike grupper, styrt av seperate regelverk. GCM refererer til migranter og presenterer et rammeverk for samarbeid som adresserer «migrasjon i alle dens dimensjoner/former». Litt vagt? Er flyktninger en form/dimensjon av migrasjon, og dermed legges det til rette for en sammensmeltning av disse to segmentene?

Om jeg tolker det slik at økonomisk- eller annen form for migrasjon skal likestilles med reelle flyktninger eller ikke, er ikke så viktig. Det som er viktig er at ved en slik formulering åpnes det for at innvandringsentusiastiske politikere og beslutningstagere kan tolke det dit hen.

Altså, om det gis anledning for globalister og andre på den såkalte venstre fløy til å bruke denne formuleringen til å omfatte regulære migranter i samme kategori som flyktninger med beskyttelsesbehov, er det fare for at de enorme strømmene fra Afrika og Midtøsten som vi så i 2015, vil bli som sped liten bekk å betrakte i forhold til den tsunami GCM har potensiale til å utløse i gale hender. Og det er vel nettopp i de gale hender de fleste europeiske land befinner seg i akkurat nå?

Når man leser punkt 5 og 6 begynner det å åpenbare seg en bekreftelse på at dette ikke er mindre enn en industrialisering av masseinnvandringen mot vesten. At det sies svart på hvitt at denne planen er godt forplantet i Agenda 21, nå kalt the 2030 Agenda for Sustainable Development (bærekraftig utvikling), bare for å forvirre bort fra den merkelappen «konspirasjon» som Aganda 21 har fått, lover langt ifra godt for menneskeheten. Som en kuriositet ber jeg dere legge merke til hvor ofte og påtatt bruken av begrepet «bærekraftig utvikling» er av karrieresugne politikere, som benytter dette begrepet konsekvent for å underkaste seg og blidgjøre de høye globalistiske herrer, i håp om å sleike til seg en skattefri internasjonal toppjobb.

Agenda 21/Agenda 2030 er et stygt FN-kapittel i seg selv om planetens fremtid, som vanlig pakket inn i et flott innpakningspapir med floskler som «frihet», «Utryddelse av fattigdom», «Mangfold», «Miljø» osv. Jeg skal ikke gå inn på det nå, men det er stadig flere som har fått øynene opp for den ondskapen, så gjerne spør de du vet om som kan dette, eller google et mangfold av informasjonskilder om temaet selv.

I punkt 7 påstås det at GCM ikke er juridisk bindende, men er bygd på forpliktelsene og avtalene inngått av medlemslandene i New York deklarasjonen for flyktninger og migranter.

At planene ikke er juridisk bindene om regjeringen underskriver antatt en gang i desember, høres vel og bra ut det. Men det vil hjelpe oss svært lite om de som underskriver den såkalte «uforpliktende» avtalen, oppfører seg som de har gjort til nå; som noen som er mer opptatt av å sleike mektige globalisters rygger, fremfor å handle først og fremst i Norges og nordmenns interesser. Da kan vi vente oss argumentet «ifølge internasjonale avtaler vi har skrevet under på», hyppig brukt i debatten når den neste bølgen slår inn over Europa og Norge.

Jeg oppfatter denne «uforpliktende» avtalen som et veikart for globalistiske karrierepolitikere, ment for å guide dem trygt frem til en godt betalt prestisjejobb i Brussel eller FN. For hva er ellers poenget med en stor internasjonal avtale som ikke er juridisk bindende?

I kjent FN-stil inneholder også denne avtalen/planen en rekke punkter som messer om den vante propagandaen om at migrasjon har alltid funnet sted, hvor flott det er, og hvor nødvendig det er i en globalisert verden. Og i punkt 9 formanes det om hvor viktig der er at «utfordringene» og «mulighetene» migrasjon byr på, forener oss og ikke splitter oss.

Punktet på side 5 som omhandler likhet og respekt mellom kjønnene i «alle faser av migrasjonen», kan vel til tider bli en utfordring, om man samtidig skal hensynta «kulturelle tradisjoner», som det er lettere å kalle det.

Les hele GLOBAL COMPACT FOR SAFE, ORDERLY AND REGULAR MIGRATION

Avtalen blir med stor sannsynlighet signert av den norske regjeringen i desember i Marrakesh, etter minimal omtale og debatt i massemedia. Erfaringsmessig blir internasjonale avtaler som setter norsk suverenitet i fare signert og dratt i land i skyggen av en kjendis-sensasjon eller en annen sak massemedia blåser langt ut over proporsjoner for å tjene som lynavleder. Les: Sylvi Listhaugs facebook-innlegg under Acer-behandlingen.

Om avtalen viser seg å være juridisk bindende eller ikke, vil trolig hjelpe lite om den vil være en stor bidragsyter for å tilrettelegge for mer migrasjon og industrialisere og systematisere masseinnvandringen, og utskiftelsen av de europeiske folkeslagene.

Kilde: FN.

Har du meninger om saken, benytt vårt kommentarfelt.