Meninger Vidar Gustad 

Bakgrunnen for Ensby saken danner grunnlag for å forstå hvordan en Bestemor på 72 år, Ruth Ensby; har havnet i en situasjon hvor hun nå er domfelt for sine ytringer på FACEBOOK. Mye av sinnet handler først og fremst om en følelse av at denne saken fra start av er ekstremt urettferdig og overhodet ikke burde vært en barnevernsak slik den har blitt.

Sylvia Ensby på 90 tallet ble diagnostisert lett psykisk utviklingshemmet og denne diagnosen ligger til grunn for at Sylvia Ensby´s barn ble tvangsadoptert.  Sylvias mor Ruth Ensby ( 72)  hadde ALDRI hørt om denne diagnosen og det kom selvsagt som et stort sjokk på henne når hun mistet sitt barnebarn på bakgrunn av en diagnose hun ikke viste om.  For mer bakgrunnsinfo se denne saken:

Diagnosen ble i sin tid satt av en fastlege ( !!), men to senere raporter viser noe annet. Hun har lærevansker. Hun hadde forsinket taleutvikling og dysleksi.  For å gjøre en lang historie kort. Sønnen ble før en sak tingretten testet av psykolog. Gutten fikk påvist en skjevutvikling. Dette gjorde at de fant grunnlag for å fjerne sønnen fra foreldrene fordi de ikke kunne håndtere et barn med denne typen utfordringer.  

Denne dommen vekker voldsomme reaksjoner på nettet fordi hun både har mistet sitt barnebarn og nå har hennes aktivisme for denne saken ført til en domfellelse. Vi har fått hjelp av en av norges dyktigste på tematikken YTRINGSFRIHET til å vurdere dommen. Det er mannen bak FAKTASIDEN. 
LAST NED: ENSBY DOMMENDownload

Saken provoserer flere. Denne kommentaren kommer fra Rune Fardal fra Familiekanalen:

Oppfordrer alle til å støtte Ruths ytringsfrihet, ikke retten til et autoritært system og inkompetente ansattes subjektive krenkelse. De ansatte har krenket Ensbyfamilien på det groveste!

DENNE KOMMENTAREN FIKK JEG FRA EN AV ( OM IKKE) NORGES FREMSTE PÅ YTRINGSFRIHET : FAKTASIDEN.NO

UPRESIS DOM:

Det presiseres ikke hva som er «krenkelse av privatlivets fred». Er det å legge ut navn eller adresse eller dette med å spørre om noen kan ta barnet ut av fosterhjemmet? Det ramses opp flere punkter og så «etter helhets vurdering» der det tåkelegges hva man mener er ulovlig. Dette holder ikke som begrunnelse. Man må være presis i hva man mener er ulovlig uten bevisst som her prøve å gardere seg mot kritikk. Dere bør kreve i det minste at det presiseres om dommeren mente det å legge ut navn til offentlig ansatte eller fosterforeldre er å krenke privatlivets fred.

YTRINGSFRIHET ANGÅENDE OFFENTLIG ANSATTE SITT NAVN:
Det er åpenbart innenfor ytringsfriheten å legge ut navn til offentlig ansatte og kommentere hva de gjør i form av jobben, da dette ikke er privat anliggende. Om man skriver noe som er usant om ting som ikke er privat anliggende, f.eks. saksbehandlingfeil så kan det i verste fall gå under ærekrenkelse og er ikke straffbart etter nye straffeloven fra 2015. Det skal svært mye til før noe anses som ærekrenkelse selv om det er privatpersoner som omtales. Det virker som om dommeren mener at det som ble tatt ut av den gamle straffeloven angående ærekrenkelser fortsatt skal være med som «krenkelse av privatlivets fred». Saksbehandlingen fra de statlige ansatte handler ikke om deres privatliv og derfor totalt irrelevant for privatlivets fred. Det ble ikke vurdering av om påstander om løgn osv. var sant eller usant i denne dommen i denne forbindelse noe det måtte blitt dersom det var en ærekrenkelse sak (noe det ikke er). 

YTRINGSFRIHET OG PERSONANGREP:
Forutsatt at man kan legge ut navn til noen offentlig i forhold til en gitt sak man vil omtale, så kan man også komme med personangrep i forbindelse med omtale av saken så lenge det ikke er noe skadelig som trusler eller løgner eller man oppgir noe privat info. Personangrepet må være slik at det åpenbart er en personlig meningsytring skrevet som del av en konkret sak som ikke er privat anliggende. Man kan skrive en artikkel om en offentlig ansatt og hva denne har gjort og så samme sted hevne personen er en drittsekk, for deretter å poste så mange lenker man vil til den artikkelen senere. Dersom man kun driver med personangrep løsrevet fra en gitt artikkel som forklarer hvorfor man skriver personen er drittsekk, så kan det være krenkelse av privatlivets fred.

YTRINGSFRIHET ANGÅENDE FOSTERFORELDRENES NAVN: 
Det er ikke privat anliggende å ta imot et barn man får betaling for å ha. Man er i praksis ansatt og jobber for barnevernet i en slik situasjon selv om det kalles «godtgjørelse» så er det faktisk lønnet arbeide i praksis. Det spiller ingen rolle hva man kaller noe – en ting er det en ting er. A er lik A. Månen blir ikke en ost selv om man kaller den for gulost. Fosterforeldre bør derfor ikke ha mer rettigheter enn offentlig ansatte angående bruk av navn offentlig så lenge de tar imot betaling av det offentlige. Det virker som at retten mener at det å være fosterforelder er en privatsak selv om man får betaling for jobben av staten. Barnet har fortsatt sin personvern men er det tatt mot sin vilje kan man ikke argumentere for at navn til fosterforeldre ikke skal oppgis for å beskytte barnets privatliv.

YTRINGSFRIHET ANGÅENDE PÅSTAND OM SYKDOM OM SYKDOM ELLER BOSTED:
Dersom sykdom var relevant opplysning for sakens behandling, f.eks. i form av at saksbehandler ble sykmeldt og kunne ikke følge opp saken er det relevant. Da må sykmeldingen være offentlig gitt av staten som formell grunn og man kan ikke si mer om dette enn det som er offentlig oppgitt. Sykdom vil som regel anses som privat info så det må man være varsom med. Bosted adresse er nesten alltid privat anliggende og det kan være å krenke privatlivets fred å legge det ut selv om det står i tlf katalogen. Dette fordi det siste kan fjernes med å kontakte teleoperatøren, noe som ikke gjelder om det kopieres andre steder.

YTRINGSFRIHET ANGÅENDE PÅSTAND OM Å TA BARNET UT AV HJEMMET FOR Å BEFRI DET: 
Ytringsfrihet handler om å spre ideer og meninger og ikke sette i verk noe fysisk. Så det kan være krenkelse av privatlivets fred om man oppfordrer til å sette i verk noe fysisk som påvirker andres privatliv. Om det er berettiget i selvforsvar er noe helt annet, noe det i mange tilfeller er fordi barnevernet opererer ikke ut fra en modell der de tar barnet for å forhindre skade men er de som faktisk påfører skaden.

DOMMEN BØR ANKES

FAKTASIDEN.NO skriver generelt:

Ytringsfrihet er frihet til å ytre hva en vil så lenge dette ikke medfører skadelige påvirkninger mot noens vilje. Sagt på en annen måte: En persons frihet stopper der andres starter – en kan ikke i frihetens navn krenke frihet til andre f.eks. med bruk av trusler eller bedrageri. Ytringsfrihet stopper der konkret plan om å gjennomføre noe i praksis starter, f.eks. i form av å inngå avtaler og samarbeide med andre  

I Ensby saken virker det som om menneskererettighetene er forkastet slik som i mange andre saker som omhandler barnevern i Norge. Her er FAKTASIDENS forslag til endring. Hvordan rettssystemet burde håndtere barnevernsaker: 

Rettens og politiets makt i barnevernsaker skal reduseres til et minimum og vekk fra en totalitær modell der staten eier barna i praksis. Uten vanlig rettssak først kan ingen gjøre vedtak om å ta (evnt kidnappe) vekk barn fra omsorgsperson(er) men kan sammen med omsorgsperson(er) sikre barna fysisk og saken må da føres for retten innen 48 timer i samsvar med menneskerettighetene dersom det oppstår en nødssituasjon som krever snarlig tiltak. Kun saker med alvorlig skade eller fare for dette skal være relevant for tvangssaker og begrenset til person under kriminell lavalder dersom denne ikke samtykker. Kun relevante deler av de mest oppdaterte helserelaterte journaler som omhandler svært alvorlige mentale problemer som normalt er permanente og kan medføre alvorlig skade på egne barn, eller straffedom der person har alvorlig skadet et barn siste 5-20 år avhengig av grad av straffeutmåling, kan av retten gis tilgang til slik at barnevernet ikke har tilgang til irrelevant informasjon som lett kan misbrukes. Påstander om at noen er eller kan bli psykisk skadet i barnevernsaker der det benyttes tvang uten barnets samtykke, skal ikke taes hensyn til med mindre det foreligger klart straffbare handlinger ovenfor barn som er yngre enn 12 år. I slike saker må det også bevises at noen ikke kan ta vare på barn i praksis. I tvilstilfeller skal en ha oppsyn med barnet noen uker for å sjekke at alt går bra. Dette for å styrke rettsvernet slik at påstander ikke kun er resultat av personlig synsing. Evt. omsorgsovertakelse skal prioritere muligheten for nære slektninger i samsvar med barnets egne ønsker om dette, og være fysisk nærmest mulig (helst samme by) uten at barnet utsettes for skade. Ordningen skal anses midlertidig og oppheves når behovet forsvinner. Alle kommuner skal tilby omsorgsbistand dersom nødvendig så lenge ordningen ikke er dyrere enn beredskapshjem, og datalogger skal slettes etter halvt år. Helsetjenesten på hver skole skal rapportere til barnevern i de tilfeller det påvises at barn har blitt utsatt for fysisk mishandling. Mindreårige som bruker russtoffer som er farligere enn cannabis og tobakk skal plasseres i egne sentre langt vekk fra der de får tak i russtoffer, slik at de ikke påvirker andre til også å bruke slike stoffer.   

Kommentar fra Vidar Gustad ( Min mening ) Skribent Alternativ Media:

Denne saken burde aldri vært en sak. Sylvia Ensby burde aldri blitt fratatt sitt barn på det grunnlaget som er gjort. Det er hovedgrunnen til at Ruth Ensby nå er i en forferdelig vanskelig situasjon. Dette handler om sunn fornuft. Den reaksjonen hun har hatt på å miste sitt barnebarn er naturlig og jeg mener denne dommen er alt for streng. Den burde trolig aldri blitt en dom om vi hadde et rettsssytem basert på logikk slik som FAKTASIDEN gjør. 

Jeg mener at Ruth Ensby gjør det eneste rette ved å anke denne dommen. Det mener jeg er VIKTIG for alle. Det at retten setter en standard for enkelte ytringer er rett og rimelig, men dommen er feilaktig og bærer preg av å forsvare STATEN og ikke menneskene i STATEN. Vi har begynt å få inn en god del penger på SPLEIS som jeg opprettet for et døgn siden. Vi kjører denne en uke i første omgang og vurderer å starte opp en som retter seg mot SYLVIA ENSBY når denne løper ut. Denne familien har lidd nok og det er tross alt en dame på 72 år vi snakker om her og det burde være mulig å få til bedre ordninger enn å trekke dette for retten. Dette er sløseri av våre skattepenger og det er PROVOSERENDE. Jeg støtter i grove trekk FAKTSISDEN.NO forslag til endringer i nettsystemet ( les punkt 2 – 6 ) og spesielt dette punktet som går på barnevernet. Se inn i dette for vi må ikke la marxister få ødelegge familier.

Selv om det er gode mennesker i systemet ødelegges de av regler som ikke baserer seg på menneskerettigheter og helt grunnleggende trygghet som et samfunn bør bygge rundt for å STYRKE FAMILIENE og ikke som her rasere en familie TOTALT.

STØTT GANGSTER GRANDMA:

God start på SPLEIS for Gangster GRANDMA.