Ytringsfriheten er i ferd med å bli tema nummer en i alternative kretser utenfor MSM (Main Stream Mediene). Mange oppdager at de er redde for å si hva de mener. De ser de store avisene stenger sine kommentarfelt og Facebook driver politisk sensur. Mediene tar i liten grad inn meninger fra mennesker som er ekstremt kritisk til systemet. Det er en ubalanse i formidling av kritikk og ros som gjør at en mer enn kan antyde at mediene fungerer som en falsk grasrot. Det begynner å gå opp for folk at de kontrolleres av voldelige ideologier.

Det finnes også en følelse som ikke kan sammenlignes med noen andre følelser, som er positiv i all sin prakt… Du er uendelig stolt over å tørre å gå mot strømmen. Det er ikke fritt for at du forakter de som følger strømmen, men det er ikke alle mennesker som er født med like sterk vilje og pågangsmot, så derfor må en bære over med dem. Det er også en mektig følelse når en merker at enkelte ser opp til en, selv om du er liten som meg. Det finnes nemlig nok av «tøffe» karer som skvetter av sin egen skygge. De fleste er redde for å miste anseelse og respekt i flokken, den saueflokken som går MED strømmen. Jeg har lite til overs for den flokken, og flere av dem hater meg intenst nettopp på grunn av min åpenbare forakt mot dem.